Jeg innrømmer det: Jeg har vært et svin! Jeg har sneket meg inn på Panduro-butikken på Torshov og kjøpt materialer til «hedenske streamere» mens jeg har latet som om det er til datteren min.

Perler, gulltråd, langhåret flash-chenille og syntetpels. Alt kjøpt under falsk flagg og alt planlagt brukt på perverse fluer jeg har funnet under obskøne google-søk på sene vinterkvelder. Slike seanser har som regel vært mental avkobling som følger av å ha hisset på meg brudd i flere kapilærårer (i forsøk på å mestre kunsten å knyte kneledd på fasanhalefibre).

I kassakøen blant avgnagde flinkis-mødre i treningsklær skiller jeg meg ut like markant som en stor gul Articulated Butt Monkey i spentspinner-boksen. Det er åpenbart at jeg ikke hører hjemme, men jeg liker det. På en syk, og nærmest uforklarlig måte så elsker jeg det.

Løgnens bismak
Så til poenget: Jeg vil jo egentlig ikke være en person som fronter tørrfluepurisme når andre fluefiskere ser meg, for så å falle for streamer-fristelsen i ly av mørket når ingen kan se meg. Og grunnen til at jeg unnlater å fortelle sannheten kan i hovedsak forklares med to punkter:

  • Flauhet over å hypotetisk sett måtte forklare for Panduro-damene at jeg faktisk sitter alene i kjelleren og binder fluer hele vinteren.
  • Utfordringen med å innrømme for andre (tørr)fluefiskere (under kaffesnylting hos «Bjarne & Gunnar Fluefiske») at jeg binder streamere.

Ut av skapet
Jeg har observert at noen enkeltindivider går så langt at de velger en ganske patetisk mellomløsning der de logger seg inn på et fluefiskeforum og poster bilder av perfekte streamere de nettopp har bundet, samtidig som de påpeker at de kun fisker med tørt.

For meg blir det nøyaktig det samme som å si: «Jeg er homo, men praktiserer ikke».

Tatt i betraktning det overnevnte, har jeg kommet til konklusjonen om at hva man enn er, så må man stå for det. Og jeg kan ikke lyve for meg selv (og andre) lenger. Det er på tide å komme helt ut av skammens og løgnens iskalde (og kålluktende) grep. Så i dag står jeg derfor frem! Jeg skrider herved ut av tørrfluefange(n)skapet og innrømmer at jeg også er nymfe- og streamerfisker…

KR_dritogdra03_opstrms

Altfor varm dag helt uten klekkinger. Foto: Solvor Ruud Sandal

Et oppgjør med puristen
Det er rett og slett noe tiltrekkende med fluer som er så store at de får ansiktsuttrykk. Det er også noe tiltrekkende med å være politisk ukorrekt på andre menneskers bekostning, og den selvhøytidelige tørrfluefiskeren er et fryktelig lett offer.

En politisk korrekt purist avstår nemlig fra å fiske ved suboptimale tørrflueforhold. Slike (såkalte) fangemenn vil opplagt heller danne krattrunkeringer ved elvebredden enn å utnytte det vi i gamle dager kalte Rappala-vær til å fange.

Det er jo ikke bestandig at fisken er hypp på en diger streamer selv om det er drittvær. Dersom man sniker seg elvelangs og avfisker frekke plasser med en fiskeimitasjon, så er det samtidig også en viss sannsynlighet for at man finner en vakende aure. I hvert fall er det en større sjanse for det enn hvis man holder seg i krattet med andre DOD’ere (DOD, eller Dry or Die er i mange miljøer opplagt et dekknavn for Dudes on Dudes).

Dry or Die er sååå 2013!
I min aversjon mot å ikke fiske når jeg er på fisketur har jeg derfor laget min egen DOD-kult: Drit og Dra heter den, og her er mantraet som følger:

Det er alltid en sulten aure i elven et eller annet sted. Det betyr at hvis det er drittforhold så må man dra ut av leir og lete etter aktiv fisk. Dette betyr at man kanskje må utvide horisonten og lære seg nye teknikker. Som for eksempel oppstrøms dødriftfiske med wollybugger, nymfe og indikator, bruke nymfe som dropper, eller bare å «komme i skade» for å måtte benytte godt gammeldags tørrfluefiske på en vakende fisk man aldri hadde funnet hvis man faktisk ikke gikk litt rundt og lette.

For meg har Drit og Dra flere ganger gitt meg sesongens største fisk, og hele to ganger har det gitt meg ny personlig bestenotering på tørrflue. Enkelt og greit fordi jeg var på vannet selv om forholdene var trøstesløse.

For å sette ting i perspektiv vil jeg avslutningsvis komme med en «oppfordring» til leserene for sesongen 2016:

  • Husk at en synkende flue er nærmest å invitere seg selv til Satan, og det å stripe en flue er et direkte hån mot Halford selv.
  • Hold dere til den smale sti, ikke bli sett utenfor fluefiskesonene!
  • Det er en sann ære å holde det ekte i form av å kun fiske tørt. Vend kinnet ditt til andre kjetterske «fluefiske»-metoder.
  • Bli der dere er og fortsett som dere gjør!

Funfact: Få og eller ingen aurer har noensinne blitt fanget i teltet, i bilen på vei til et annet sted med like rævva forhold, eller ved “dodding” i krattet.

Bruk Gink!