Hele mitt liv har jeg fisket ørret. Kun ørret. Ingen annen fisk har fanget min oppmerksomhet som denne vakre og prikkete skapningen. Så dro jeg på bryllupsreise...
Jeg ble tidlig en «ørretpurist». Jeg har krenket laksefiske og fnyst av streamere så lenge jeg kan huske. Den lokale lakseelva var for meg et sted for gamle folk med fluktstol og uutholdelige ekteskap. De fisket laks av tre grunner: Den ene grunnen var at kjerringa ikke var der, den andre var opphopningen av likesinnede (gamle og litt sinte menn) og den tredje og kanskje viktigste grunnen var at de faktisk kunne få stor fisk uten å ha båret en tung sekk på ryggen eller svettet for å komme til elva.
Alt annet var juks og fanteri
Dette var altså mitt inntrykk av laksefiske i heimbygda. Nedsettende tanker hadde jeg om alt annet enn ørretfiske, for å være ærlig. Jeg hadde lite til overs for sjøørretfiske også, og jeg skjønte meg ikke på de som orket å kaste og kaste i dagevis i motvind og minusgrader. Jeg var kanskje sær, men alt annet enn tørrfluefanget ørret var juks og fanteri....