Partiguide for villaksen

Tommy Josefsen og Svein Røbergshagen måler en laks før gjenutsetting. Men hva stemmer de den 13. september? // Foto: Joakim Andreassen

Fisk har verken armer eller stemmerett. Dermed må vi mennesker levere stemmeseddel på vegne av livet i vann, inkludert villaks. Vi har i den forbindelse gjort det litt enklere for dere. Basert på 12 spørsmål vi mener dekker viktige emner knyttet til villaksen, presenterer vi det de største norske partiene mener om saker som påvirker norsk villaksforvaltning. Godt valg!


1. Fortsatt vekst i oppdrettsindustrien?

Sosialistisk Venstreparti (SV): SV vil ha krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Så en forutsetning for vekst innenfor næringen er at vi stiller strengere miljøkrav og holder fjordene og havet rent.

Høyre (H): Ja, men basert på trafikklyssystemet, med andre ord vekst der det er bærekraftig men også reduksjon der det ikke er det.

Senterpartiet (Sp): Ja.

Arbeiderpartiet (Ap): Ja. Havbruksnæringen er viktig for distriktene og som bidrag til norsk velferds- og velstandsnivå, ikke minst når oljeinntektene avtar.

Miljøpartiet De Grønne (MDG): Nei. MDG vil ikke at vekst på eksisterende anlegg før 2025 skal tillates, med mindre de har null utslipp, null lus, null rømming og lav dødelighet.

Rødt (R): Nei.

Venstre (V): Ja.

Kristelig Folkeparti (KrF): Ja, hvis den blir bedre på miljøhensyn.

Fremskrittspartiet (FrP): Vi ønsker å legge til rette for vekst innen oppdrettsnæringen. Dette forutsetter en god håndtering av biologiske utfordringer som lakselus, sykdommer, rømming og utslipp, samt lav dødelighet i produksjonen.


2. Krav om lukka anlegg i alle fjorder?

SV: Ja. SV vil ha krav om utslippsfrie og rømmingsfrie oppdrettsanlegg.

H: Nei, det er ikke noe som tilsier at helt lukkede anlegg er et tiltak som er proporsjonalt eller vil løse alle problemer.

Sp: Nei.

Ap: Nei. Vi har en teknologinøytral tilnærming for å bidra til innovasjon og utvikling av bærekraftige teknologier og prosesser.

MDG: Ja. MDG vil kun gi nye konsesjoner til lukkede oppdrettsanlegg og kreve lukket teknologi på alle eksisterende anlegg innen 2025.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: Nei, men tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett må forvaltes etter bærekraftprinsippet. Konsesjonsvilkårene skal differensieres og liberaliseres for havbruksanlegg som eksempelvis har lukkede merder og begrenset utslipp.


3. Krav om merking av oppdrettsfisk for kontroll på rømming?

SV: Ja. SV vil at oppdrettslaks skal dobbeltmerkes på en måte som gjør det lett å identifisere og spore rømt fisk.

H: Nei, det er ikke god dyrevelferd eller praktisk å fysisk merke laks i slikt omfang. Der jobbes med metoder for å bruke DNA i stedet.

Sp: Ikke stemt for krav, men har bedt regjeringen utvikle metoder for å spore rømt fisk sammen med næringen.

Ap: Det kan være aktuelt, men vi har ikke programfestet det.

MDG: Ja. MDG vi vil få på plass obligatoriske systemer for sporing av rømt oppdrettslaks.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: Vi vil stille strenge krav til næringen innenfor velferds- og miljøkriterier som dødelighet, sykdom, lakselus, rømming og utslipp.


4. Er trafikklyssystemet tilstrekkelig?

SV: Nei. SV vil utvide trafikklyssystemet slik at flere indikatorer inngår, både lakselus, rømming og fiskehelse, og gjennomgå systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

H: Trafikklyssystemet regulerer veksten innenfor regelverket. Trafikklyssystemet har aldri vært og har aldri vært tenkt å være den eneste virkemiddelet, og er det heller ikke.

Sp: Nei – vil ha flere miljøindikatorer i trafikklysordningen.

Ap: Nei. Vi vil ha flere miljøindikatorer.

MDG: Nei. I Stortinget har vi stemt for å videreutvikle trafikklyssystemet i havbruksnæringen med flere miljøindikatorer, både lusenivå, rømming og fiskehelse, og vurdere eventuelle endringer i systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.

R: Nei, ikke om vi legger dagens system til grunn. Rødt vil at trafikklyssystemet skal stille krav til dødelighet i tillegg til lusetall. Grønn status gis bare til tillatelser som kan dokumentere mindre enn 5 prosent dødelighet fra utsett og til slakting. Ved mer enn 20 prosent dødelighet skal produksjonen reduseres betydelig.

V: Nei.

KrF: Det burde være det.

FRP: Ja, men vi vil gjerne se på andre indikatorer i tillegg til lakselus.


5. Stoppe sjølaksefisket?

SV: SV har på Stortinget bedt om at den vedtatte reguleringen av sjølaksefisket skal evalueres etter sesongen 2021, spesielt med tanke på konsekvensene for fisket i Finnmark og den sjøsamiske næringsutøvelsen, for å se om reguleringene har virket etter hensikten og om de sikrer en balanse mellom fisket i sjø og vassdrag.

H: Vi vil basere oss på faglige råd, og en balansert byrdefordeling.

Sp: Vi støttet i hovedsak de faglige vurderingene som lå bak årets innstramminger, men var særlig bekymret for fiskerne på sørlandet og i Finnmark – ba derfor regjeringen om å justere reglene noe der.

Ap: Ja, når det er nødvendig for å sikre bestandens bærekraft. Vi legger til grunn at sjølaksefisket, med sine tradisjoner som en viktig kulturbærer og næring, sikres gjennom en bærekraftig forvaltning der det kun fiskes på et høstbart overskudd. Det vil derfor være nødvendig med regulering av laksefisket både i elv og i sjø i perioder.

MDG: Vi har stemt for innstramming av sjølaksefiske for å styrke bestandene av sjølaks og sørge for en bærekraftig høsting av denne naturressursen, men vi ønsker ikke full stans.

R: Vi har stemt for innstrammingene i sjølaksefisket som har vært på Stortinget, men ønsker å evaluere ordningene for å se hvordan man kan sikre fiskene i elvene samtidig som den sjøsamiske næringsutøvelsen sikres.

V: Venstre er for et midlertidig forbud inntil bestandene er bærekraftige.

KrF: Ikke tatt stilling.

FRP: Nei. sjølaksefiske er en viktig del av inntektsgrunnlaget for mange langs hele Kyst-Norge, og en innstramming vil få konsekvenser for Distrikts-Norge.


6. Mer penger til forskning på villaks?

SV: Ja.

H: Vi støtter alltid fornuftige forskningsprosjekt.

Sp: Ja, vil også gi tilskudd for åpning av elveløp som er viktige gytebekker for sjøørret og laks.

Ap: Ja.

MDG: Ja. Vi har programfestet å satse på forskning, utvikling og vekst innen plantebasert havbruk, og styrke den uavhengige forskningen om hvordan oppdrett påvirker økosystemer i fjorder og havområder.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: FrP vil styrke forskningen på hvordan villaks, produksjon av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere, og styrke uavhengig forskning på smittepresset fra havbruket til villfisk.


7. Utbygging av elver for mer vannkraft?

SV: SV vil verne flere vassdrag og ikke bygge ut nye store vannkraftprosjekter. Eksisterende vannkraftverk skal oppgraderes og utvides der det ikke gir betydelig negative konsekvenser for naturen i og rundt vassdraget, og der informert samtykke blir gitt av eventuelle utøvere av urbefolksnæringer som vil bli skadelidende av utvidelse.

H: Vi forholder oss til samlet plan for vassdrag når det gjelder hvilke vassdrag, men er åpen for å se på oppgraderinger av kraftanlegg og prosjekter der det kan gjøres innenfor bærekraftige rammer.

Sp: Ja, vi har mulighet både til å fornye allerede eksisterende vannkraftverk og bygge ut nye, men vi skal selvfølgelig ta hensyn til livet i elvene og de miljømessige konsekvensene av eventuelle utbygginger.

Ap: Ja, så lenge utbyggingen ikke går på bekostning av villaksens leveområder. Norge trenger mer, ren energi, og vi ønsker en forsvarlig utbygging av vannkraft i tillegg til å ruste opp eksisterende anlegg. Samtidig skal det stilles nye krav til drift av gamle anlegg for å få restaurert bl.a. fiskens levevilkår i vassdragene.

MDG: MDG vil prioritere naturhensyn mye høyere i vurdering av konsesjon til nye vannkraftverk og småkraftverk, og samtidig utrede hvordan vi kan oppruste og modernisere eldre vannkraftverk.

R: Tja. Rødt vil stanse store nye vannkraftutbygginger, men er åpne for å bygge ut småkraftverk der det ikke går på bekostning av naturressurser. Vi vil ellers satse på oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

V: Nei, vi vil ta vare på vernede vassdrag og heller oppgradere eksisterende vannkraftverk.

KrF: Ja til moderate prosjekter, nei til store.

FRP: Ja.


8. Tilrettelegging av vannføring i regulerte vassdrag hele året?

SV: Ja.

H: Her forholder vi oss til reguleringsbestemmelsene og vanndirektivet, som normalt vil sikre dette.

Sp: Ja.

Ap: Ja. Vi mener det er helt avgjørende at det sikres en minstevannføring i vassdragene som sikrer villaksens overlevelse.

MDG: Ja.

R: Det må sikres vannføring som sikrer dyre- og planteliv i elvene hele året.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: Ja.


9. Økt elvevern og kantskogvern (kraftige restriksjoner for jordbruk, boligbygging, veibygging etc) for å sikre laksens leveområder?

SV: Ja.

H: Denne typen vurderinger baserer vi på faglige råd.

Sp: Nei, men vi ønsker en politikk som forener ulike samfunnshensyn.

Ap: Ja.

MDG: Ja.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: Nei.


10. Gruvedumping i norske fjorder?

SV: Nei. SV vil forby sjødeponi, og stoppe de planlagte dumpingene av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Vi vil innføre en avgift på dumping av gruveavfall og stille krav om resirkulering og tilbakeføring av natur. Videre vil vi stille krav om til reduserte avfallsmengder, økt utnyttelse av ressursene og stimulere til alternativ bruk av restmassene.

H: Dersom man med dette mener deponering av steinmasser i sjø, er det noe vi er avhengig av i mange sammenhenger, og som bør kunne skje innenfor de miljømessige rammene som fagmyndighetene godkjenner.

Sp: Vi har bedt regjeringen stanse driftskonsesjonen i Repparfjorden fram til det er gjort en fiskerifaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av gruvedeponiet og fremmet forslag om å finne alternativer som reduserer behovet for land og sjødeponi ved Engebøfjellet.

Ap: Ja, når dette vurderes som miljømessig mest forsvarlig. Både land- og sjødeponi har miljøkonsekvenser, det har all gruvevirksomhet. Nordmenn er storforbrukere av metaller, og det er ikke Ap-politikk å la fattige land ta alle ulempene med dette.

MDG: Nei. Si nei til all deponering av gruveavfall i sjø, inklusive i Førdefjorden og Repparfjorden, og legge til rette for alternativ bruk av restmasser fra gruver og tunneler.

R: Nei!

V: Nei.

KrF: Nei. Vi har blitt nedstemt i Stortinget tidligere, nå gjennomfører regjeringen konsesjonene på basis av tidligere vedtak.

FRP: Gruvevirksomhet er en avveining mellom miljøhensyn og samfunnsnytte. Tillatelse til gruvedumping gis der det er miljømessig forsvarlig og under særdeles strenge vilkår.


11. Strengere vern av Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder?

SV: Ja. SV vil at det stilles strengere krav til lokalisering av oppdrettsanlegg og at anlegg i nasjonale laksefjorder avvikles.

H: Nei.

Sp: Strengere vern er ikke noe mål i seg selv, men om det er et fornuftig virkemiddel må vurderes konkret fra sak til sak. Vi vil gi tilskudd til åpning av bekkeløp som er viktige gytebekker for sjøørret og laks.

Ap: Ja. Hensikten med opprettelsen av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene er å sikre bærekraftig villaksforvaltning i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Det betyr innstrammende tiltak når det er nødvendig for å sikre bestandens overlevelse.

MDG: Ja. Vi vil beskytte viktige fiskefelt, korallrev og andre sårbare områder mot oppdrettsvirksomhet, verne 30% av norske havområder, og innføre et strengere regelverk for å redusere utslipp av miljøgifter og andre utslipp i hav- og kystnaturen vår.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ja.

FRP: FrP mener det er en avveining mellom utvikling og vern.


12. Flere Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder?

SV: Ja.

H: Nei, ikke før vi har fått en evaluering av dagens ordning.

Sp: Ikke tatt stilling til, må være et spørsmål vi vurderer sammen med berørte parter.

Ap: Ja, om det er nødvendig for en bærekraftig villaksforvaltning i tråd med våre internasjonale forpliktelser. 

MDG: Ja. Vi vil utvide grensene for nasjonale laksefjorder og avvikle all oppdrettsvirksomhet i disse fjordene.

R: Ja.

V: Ja.

KrF: Ikke tatt stilling.

FRP: Det har vi ikke tatt stilling til.


Bruk stemmeretten din den 13. september!


Denne saken er en del av høstens nettsatsing. Grundig journalistikk om villaksen er viktigere enn noen sinne. Vil du støtte arbeidet vårt, kan du tegne abonnement her.