Vi trekker oss tilbake i mørket, men i naturen skjer det en oppvåkning. Natta er en ikke-menneskelig eksplosjon.
Mørket er en bølge som skyller langs breddegradene. Hvis vi antar at jorda er en perfekt kule, vil mørkets hastighet ved sekstiende breddegrad være halvparten av jordas vinkelfart ved ekvator. Det betyr om lag søtti prosent av lydens hastighet, åtte hundre og trettifem kilometer i timen eller to hundre og trettito meter per sekund.
Jeg ser for meg mørket ved datolinja et sted, der det ruller over Beringhavet og Kamtsjatkahalvøya, før det velter ut over Okhotskhavet og inn i Øst-Sibir. Snart er det mørkt over tigre i Sikhote-Alinfjellene og moskushjort på den russiske tundraen. Mørket veller ut over de store elveslettene langs Ob-elva, over taigaen og steppene og fortsetter inn i Komi-republikken vest for Uralfjellene.
To timer senere blir det mørkt på fortausrestauranter i St. Petersburg, før mørket flommer utover Finskebukta der ålekvabber, rognkjeks og sandsmett gjemmer seg under steiner. En myriade av bløt- og leddyr stiger opp fra de dypeste gropene for å beite i vannmassene sola har gitt liv i løpet av...