Skal man sikre kvalitetstid med fluestang, kan det første skrittet være å gjøre ting enklere. Kan man klare seg gjennom en hel sesong med én flueboks?
Det er vekstsesong og optimisme i lufta. Det er spindelvev i ansiktet og maur i buksa. Løvtrærne ikler seg den friskeste grønnfargen, og det dannes en mosaisk kontrast mot den mørkere barskogen. Det er fluefiskerens festivalmåned. Nå skal det klekkes.
Juni er utvilsomt en måned med stort potensiale. Jeg skulle helst skrevet metervis om sprutvak og utras, men denne spalten er like nøktern som de skogstjerna den inspireres av. Det er gjerne slik at junis potensiale forblir uforløst. For ørretbomser og andre fanatikere er kanskje dette en fremmed problemstilling, men for oss fluefiskere som fremdeles har et ben i sivilisasjonen, vil det være påtakelig. Man vet at det er liv og røre i skogen. Man vet at det svermer og klekker. Når det mest sannsynlig smeller som verst, sitter man og skriver ferdig en rapport før sommerferien eller baker muffins til en skoleavslutning. Alt dette gjør det noe mer krevende å ta med seg de lave skuldrene fra mai.
(saken fortsetter)