Drit og dra!

Mørke skyer og mørke tanker. // Foto: Solvor Ruud Sandal

Jeg innrømmer det: Jeg har vært et svin! Jeg har sneket meg inn på Panduro-butikken på Torshov, kjøpt materialer til hedenske streamere og latt som om det er til datteren min.

Perler, gulltråd, langhåret flash-chenille og syntetpels. Alt kjøpt under falsk flagg og planlagt brukt på perverse fluer jeg har funnet under obskøne google-søk på sene vinterkvelder. Slike seanser har som regel vært mental avkobling som følge av å ha hisset på meg brudd i flere kapilærårer (i forsøk på å mestre kunsten å knyte kneledd på fasanhalefibre).

I kassakøen blant avgnagde flinkis-mødre i treningsklær skiller jeg meg ut like markant som en stor gul Articulated Butt Monkey i spentspinner-boksen. Det er åpenbart at jeg ikke hører hjemme, men jeg liker det. På en syk og nærmest uforklarlig måte så elsker jeg det.

Løgnens bismak

Så til poenget: Jeg vil jo egentlig ikke være en person som fronter tørrfluepurisme når andre fluefiskere ser meg, for så å falle for streamer-fristelsen i ly av mørket når ingen kan se meg. Og grunnen til at jeg unnlater å fortelle sannheten kan i hovedsak forklares med to punkter:

1. Flauhet over å hypotetisk sett måtte forklare for Panduro-damene at jeg faktisk sitter alene i kjelleren og binder fluer hele vinteren.

2. Utfordringen med å innrømme for andre (tørr)fluefiskere (under kaffesnylting hos «Bjarne & Gunnar Fluefiske») at jeg binder streamere.

Ut av skapet

Jeg har observert at noen enkeltindivider går så langt at de velger en ganske patetisk mellomløsning der de logger seg inn på et fluefiskeforum og poster bilder av perfekte streamere de nettopp har bundet, samtidig som de påpeker at de kun fisker med tørt.

For meg blir det nøyaktig det samme som å si: «Jeg er homofil, men praktiserer ikke».

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.