Noen fisker vokser i fantasien og blir til hvite hvaler. En kemboørret i Gudbrandsdalen vekket min indre Ahab, og dro ham ned i fluefiskets mørke dyp.
Tekst: Jørgen Lauré // @klekker
Jeg kunne begynt med å skrive «Kall meg Fishmael». En tabloid, ordspilldrevet versjon av en av litteraturhistoriens mest ikoniske åpningslinjer. Men det blir feil. For dette er min historie. Og av alle karakterene i Herman Melvilles ankerstein av en hvalfangstroman, er det ikke jeg-fortelleren Ishmael jeg kjenner meg igjen i. Så det må bli Ahab på meg. Legenden og lederen på skuta Pequod, drevet av hevnlyst mot sin store nemesis: den hvite spermhvalen Moby Dick.
Det er mye man kan angre på. For eksempel at man ikke brukte tjueåra på å fiske knallhardt med tørrflue. Det ble trettiåra for meg. Sånn er det. Når blåbærlyngen vibrerer i den lette fjellvinden utenfor teltåpningen, har det ikke lenger noe å si om du er tolv, tjueto eller trettito. Når en purke av en ørret vaker tungt under den overhengende fjellrabben du har st...