En gang var Surna en av de virkelig store lakseelvene. Kan den gjenvinne gammel storhet?
Jeg er fremme ved elva en dag før de andre, og har ikke noe sted å sove. Planen var å fiske noen timer, da fisket vårt begynner ved midnatt. Men tåka ligger tjukk over Surna i det jeg legger det første kastet over hølen. Etter åtte timer i bilen er dessuten kroppen ganske mør. Jeg innser at en bedre strategi er å få noen timer på øyet baki bilen. I det jeg kryper ned i soveposen hører jeg de første dråpene på taket, og noen minutter senere har jeg følelsen av å sitte inne i en skarptromme.
Neste morgen er lufta klar, og bak åskammen er sola i ferd med å snike seg frem. Elva har steget godt, og vannet som var helt klart i går er nå forvandlet til en dyp valør av Cognac. Surna bukter seg gjennom et frodig kulturlandskap på Nordmøre. Den er en middels stor elv og er kanskje den elva i Norge som minner mest om de skotske. Nedslagsfeltet er Trollheimen og fjellområdene på nordsiden av Surnadal og Rindal, men elva er kraftig regulert. Surna blir derfor sjelden voldsomt stor, og er pålagt en minstevannføring på ca. 19 kubikk.