Etter to dager i fly over flere kontinenter, er det lite som slår å støte på en firekilos som første fisk. Eller?
I det som er den første episoden av Oppstrøms egen miniserie får vi bli med på det klassiske kildeelvfisket som New Zealand blant annet er kjent for. Vi tok oss i den anledning en prat med den smått eksentriske nordlendingen ved navn Tommy Josefsen.
Dette var din andre tur til NZ. Var møtet med landet likt som sist, eller følte du ting hadde endret seg i takt med at du har vokst som menneske?
– Nja, nå vet jeg ikke hvor mye jeg har vokst mentalt siden 2006, men NZ var om mulig enda mer magisk enn sist. Største forskjellen jeg la merke til var at campingplassen i Reefton hadde fått ny farge.
Du opplevde litt startvansker i den første elva. Hva var grunnen, og hva hadde egentlig snus med saken å gjøre?
– Nå er det jo sånn at man ikke kan ta med mer en to (eller kanskje det var det én?) snusbokser til NZ. De har noen helsikkes tobakksregler der nede. Jeg hadde to, øremerket for en to-dagers flytur hjem. Flytur uten snus er som å dra på fjellet uten fluestang – fullstendig meningsløst! De første dagene sørget for en del trøbbel, både når det kom til kasting, spotting av fisk og det generelle humøret. Men det gikk ganske fort over etterhvert som man kom i NZ-modus. Skal ikke legge skjul på at vaping hjalp på der nede, det var i motsetning til tobakk billig som bare juling.
Hvordan vil du beskrive spring creek-fiske på NZ, og kan det sammenliknes med noe annet i livet?
– Spring-creeks gir meg samme feelingen som når man våkner i teltet etter noen dagers drittvær for å se at teltduken er slapp, skyene står i ro og sola er på vei gjennom skyene. Ubeskrivelig!