I den tredje episoden av vår miniserie fra New Zealand, støter (deler av) gjengen på utfordringer av ulik karakter. Før de finner et slags fluefiske-Nirvana.
I forrige episode så vi at Josefsen opplevde vanskelig ørret som gikk på ekstremt grunt vann, og uflaksen snudde aldri ordentlig for nordlendingen.
Hva er grunnen til at André var den eneste som virkelig knakk koden i stillevann? Sikre kilder vil ha det til at både du og Andreassen har lang fartstid fra samme type fiske…
– André har en hælvettes stamina og tro på egne ferdigheter. Joakim og jeg er nok i bunnen på den skalaen, enkelt og greit. I tillegg er han en flakskuk!