Mat på tur trenger ikke å falle inn under kategorien «nødvendig onde», og i denne spalten forsøker vi å gi det gode måltidet en fast plass i den generelle turopplevelsen. Først ut er denne enkle energibomben.
Jeg har et ambivalent forhold til frysetørket mat, noe som på ingen måte har blitt svekket gjennom pandemien. Når hele Norge plutselig skulle på tur, har mangelen på de «gode» variantene av Real Turmat vært enda mer påfallende. Når det er tomt for favorittene de smakene man klarer å presse ned i sjakten og heller må ty Couscous med linser og spinat eller Squash- og maisgryte, så gjør det noe med humøret...
Hovedgrunnen for at jeg tar med frysetørket mat er vekt. Jeg liker ikke unødvendig tung sekk, og har vært nær ved å bære meg inn i uføre ved mang en anledning. Da hovedsakelig etter å ha handlet inn til tur på tom mage, noe jeg anbefaler alle å styre kraftig unna.
Nå hører det med til historien at det i senere tid har kommet noen andre varianter på markedet som har gitt Drytech litt sårt trengt konkurranse. Både Steinsopp og kremet risotto fra Firepot og Turmat Pasta Bolognese fra Gilde er både mer mettende og smaksrike enn majoriteten av det man er vant med.
Men det er ikke det denne spalten skal handle om. Her skal vi sette smaksopplevelsen foran vekthysteriet. I hvert fall litt.
(saken fortsetter)