Hva er bedre enn vidde, fjell og et kart med mange blå flekker, der en lokal i bytte mot en lillesøster, et par fluer og evig vennskap, har satt kryss der det er fisk over to kilo? Vi skulle jakte storfisk, det var tid for hjortehår og rifla vann.
Vårfluene durer rundt som våryre nordmenn første sommeren på sjøen i splitter ny båt. Helt uten mål og mening virrer de rundt og setter spor i en blank overflate, som en nøkkel langs lakken på en nypolert bil. Jeg velger å tro at det den skjærende lyden som trigger fisken.
Det er klart det provoserer, så da må det hugges til.
Caddis-fiske er fiske i fjellvann over tregrensa når det i utgangspunktet ikke vaker noe særlig. Det ser i utgangspunktet dødt ut, det handler om å dekke så mye overflate som mulig med hjortehår i bevegelse. Vi har ikke tid til å finne fisk henslengt i lyngen med en kaffekopp, mens vi speider utover vannet. Dette er "Seeking Caddis"-fiske. Å fiske med vårflueimitasjoner er noe annet. Jeg har et elsk/hat forhold til caddisfiske, spesielt "Seeking Caddis"-varianten.
Vi pleier å si at 777 er perfekt caddisføre. Det gir gevinst både på kasino og på vidda. Stort sett. Det blåser sju meter per sekund, det regner sju millimeter over en gitt tidsperiode og det er sju meter sikt. Nydelig caddisføre, og drepen for alle andre varianter av fluefiske, siden alt av insekter har søkt ly og tviholder på nærmeste strå. Like hardt tviholder vi på håpet og melder at dette er nydelig føre.
(saken fortsetter)
For å lese denne saken må du abonnere på Print + digital eller Digital.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du også produksjon av viktig journalistikk om villaksen.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
