Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.
Illustrasjonsbilde: Joakim Andreassen / Oppstrøms

Frykt og avsky i høstmørket

Når du harver i høstmørket, gjelder det å ikke tenke på De dødes tjern fra 1958. Og ellers ha en tilnærming preget av realistisk pessimisme.

Du har sikkert hørt det før. Når høsten kommer og nettene blir lange, siger storfisken inn på grunt vann i ly av mørket. Der kaster den seg visstnok ukritisk over alt som kommer svømmende. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Men hvis lykken står en bi, og alle nødvendige forutsetninger inntreffer, kan harving by på noen spennende kveldstimer i skogen. Tradisjonelt har dette fisket blitt drevet av gamle menn med gummistøvler, langstang og mark. Du har sikkert lest historier om stripende marktugger som blir slukt, og om de ulidelige sekundene man må vente så ørreten kan svelge agnet før kroking. I de senere årene har det imidlertid dukket opp historier om hvordan dette fisket også kan utøves med fluestang. Ved å stripe store Streaking Caddis eller museimitasjoner i vannskorpa på sene høstkvelder, kan man oppleve et eventyrlig fiske. Det er i hvert fall det folk sier. Men hvor mange har faktisk gått ut i skogen for å prøve? Jeg har samlet noen erfaringer.

Selv om tanken på mørke kvelder med store fisker som står innunder land og angriper hjortehårsmus er forlokkende, kan det være vanskelig å bevare entusiasmen når man faktisk står der og fryser i stummende mørke en sein septemberkveld. Derfor har jeg laget en liste over forutsetninger jeg mener må være tilstede for å kunne ha en brukbar harvetur med fluestang:

Hvor mange har faktisk gått ut en septembernatt for å prøve? // Foto: Lars Eriksen

1. Vinden er ikke din venn

Vind kan ødelegge enhver fisketur, og dette gjelder enda mer i stummende mørke. Blåser det mer enn litt, bør man vurdere å droppe hele turen. En liten bris er selvfølgelig greit, men kald høstvind som bikker tre eller fire sekundmeter er en dealbreaker. Tenk på det: Uten tilstrekkelig visuell informasjon skal store, tunge fluer kastes i tjern og vann omkranset av buskas og skog. Det er vanskelig nok i dagslys, uten å hekte bakslengen eller vikle fluesnøret inn i alt og ingenting. I mørket kan man multiplisere vanskelighetsgraden x antall ganger. Planlegg derfor turen utifra vindforholdene. Oppholdsvær eller regn er av mindre betydning. Det er selvsagt hyggeligere å være tørr, men rent fiskemessig er det ikke avgjørende. Vær også på utkikk etter skyfrie kvelder med månelys. Alt blir betraktelig mye lettere i et svakt lysskinn fra månen. Man vil ikke hekte like mye i trærne, og man kan se den stripende flua bedre når lyset reflekteres på vannflaten. Klaffer det med slike forhold, er det flott å være ute i skogen en høstkveld.

2. Angrip situasjonen med et innslag av zen

Uansett hvor trygt det er i norske skoger, er det et eller annet i underbevisstheten som gjør at man lett pådrar seg en snikende uhygge når synssansen ikke lenger gir presis informasjon om miljøet rundt deg. Det kan være en skygge, en lyd eller et lite feilsteg, og plutselig har man hjertebank og blir grepet av panikk. Mørket skjerper de andre sansene og kroppens reaksjoner blir forsterket. Især fryktreaksjonen. Mye av dette kan man bøte på med riktig “mindset”. Jeg påstår ikke at man må ty til meditasjon eller mindfulness før man skal ut å harve, men ved å forberede seg mentalt på mørket, kan man faktisk overkomme mye av den instinktive frykten.

We can’t stop here, this is bat country! // Foto: Lars Eriksen

Det er også en god idé å bevege seg sakte og kartlegge omgivelsene så godt det går, før man forflytter seg. Unngå samtidig å tenke på filmen De dødes tjern fra 1958, eller andre skumle skogsfilmer. Er det ikke bare å ta med lys, tenker mange. Jo, man kan bruke litt lys, men ingen seriøse harvefiskere vil veive unødig med hodelykt ved vannet. For det første så ødelegger man nattsynet, og for det andre risikerer man å skremme fisk som oppholder seg nære land. Sparsommelig bruk av svakt rødt lys er tilstrekkelig. Det kan være nyttig når man knyter knuter eller leter fram flua i en granbusk. Er man så heldig å kroke en fisk, vil litt lys også hjelpe med landingen.

3. Realistisk pessimisme som tilnærming

Som sagt kan idéen om harvefiske være langt mer attraktiv enn virkeligheten. Det lønner seg derfor å senke forventningene til fisketuren. Misforstå meg rett, det er fullt mulig å gjøre gode fangster, men egen erfaring tilsier at harvefisket har fått en litt ufortjent mytisk status. Jeg har fått fine fisker på flue i høstmørket, men kan ikke si at fiskene jeg har fått er merkbart større enn de man får ellers på året. De store fiskene er antakeligvis like notorisk vanskelige i mørket som de er i dagslys. Jeg har imidlertid selvfølgelig ingenting imot om noen motbeviser denne påstanden.

Mystikken må vel strengt tatt kunne tilskrives det faktum at det er mørkt, og at du dermed ikke ser en dritt.

Det er også viktig å forberede seg på en del praktiske utfordringer som er ganske underkommuniserte av de som snakker om «harvingens mysterier». Mystikken må vel strengt tatt kunne tilskrives det faktum at det er mørkt, og at du dermed ikke ser en dritt. Man kommer til å hekte fluer både her og der, og fluesnøret vil gjøre livet surt på nye og kreative måter. Har man en tendens til å irritere seg over småting på fisketur, kan det være en god idé å styre unna harving. Småtingene blir ikke lenger så små når man ikke ser noe. Det kan derfor være til stor hjelp å skru forventningene ned og tålmodigheten opp. Erkjenn at det vil ta ekstra tid å plundre med snøre, knuter, fluer og fisk. Gå sakte fram og ikke kast for ofte. Sjekk flua mellom hvert kast. Jeg har kastet mange kast med fortom uten flue i mørket, etter at den har røket av i en eller annen uidentifisert busk.

Det høres kanskje vanskelig ut å ha en fin fiskeopplevelse når man skal harve med fluestang. Og det er vanskelig. Og det er knotete. Men det kan også være veldig givende dersom alt klaffer. Gjør man ting sakte og tar nødvendige forhåndsregler, så kan man tilføre fluefiskesesongen noe nytt og spennende. Og dæven så gøy det er når det smeller på en fisk der ute i mørket et sted.

..type svarte og hårete. // Foto: Lars Eriksen

Utstyr:

– Bruk en litt kraftig stang for å håndtere større og tyngre fluer. Klasse 6 og oppover er fint.

– Kort og tjukk fortom er et must. Gjerne 1X kappet kortere enn en stanglengde. Dette gir langt mindre kluss og i tillegg kan man enklere røske løs flua fra trær og busker.

– Store fluer, type svarte og hårete i både flytende (foam) og synkende varianter. Streaking Caddis og museimitasjoner fungerer også, men det viktigste er at flua flytter vann og skaper en silhuett mot nattehimmelen.

Flere historier
Effektkjøring