Illustrasjonsbilde: Joakim Andreassen / Oppstrøms

Frykt og avsky i høstmørket

Når du harver i høstmørket, gjelder det å ikke tenke på De dødes tjern fra 1958. Og ellers ha en tilnærming preget av realistisk pessimisme.

Du har sikkert hørt det før. Når høsten kommer og nettene blir lange, siger storfisken inn på grunt vann i ly av mørket. Der kaster den seg visstnok ukritisk over alt som kommer svømmende. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Men hvis lykken står en bi, og alle nødvendige forutsetninger inntreffer, kan harving by på noen spennende kveldstimer i skogen.

Tradisjonelt har dette fisket blitt drevet av gamle menn med gummistøvler, langstang og mark. Du har sikkert lest historier om stripende marktugger som blir slukt, og om de ulidelige sekundene man må vente så ørreten kan svelge agnet før kroking. I de senere årene har det imidlertid dukket opp historier om hvordan dette fisket også kan utøves med fluestang. Ved å stripe store Streaking Caddis eller museimitasjoner i vannskorpa på sene høstkvelder, kan man oppleve et eventyrlig fiske. Det er i hvert fall det folk sier. Men hvor mange har faktisk gått ut i skogen for å prøve? Jeg har samlet noen erfaringer.

För att läsa den här artikeln måste du prenumerera på Print + digital eller Digital.

Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logga in här om du redan är prenumerant.

Vår billigaste prenumeration kostar lika mycket som en kopp kaffe i månaden, och som prenumerant stödjer du även produktionen av viktig journalistik om vildlaxen.

Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis här.

Genom att använda 1-stegsregistrering eller genom att skapa ett konto samtycker du till Oppstrøms AS sekretesspolicy.

sv_SE