HELSVART FREMTID: Den ferske rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at 2024 var det svakeste året noensinne for innsig av voksen laks til norske elver. Tilstanden for villaksen fortsetter med andre ord å forverres.
Norsk villaks står overfor en stadig økende trussel. Det kommer fram i den ferske statusrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som ble publisert i dag.
Torbjørn Forseth, som er leder for rådet, kunne avsløre at 2024 var det dårligste året noensinne for villaksen. Aldri før har så få laks returnert fra havet til norske elver.
Under dagens nettseminar var han klar i sin tale; laksefisket vil være det første som må vike hvis trenden fortsetter.
– Om det høstbare overskuddet forblir så lavt i årene framover vil det bli svært vanskelig å opprettholde et ordinært fiske etter laks, sier Forseth.
I løpet av 1980-tallet kunne over én million villaks årlig spores tilbake fra havet. I fjor var tallet redusert til skarve 323 000. Dette er det laveste som noen gang er registrert, og et kraftig fall fra toppnivåene bare noen tiår tilbake.
Peker fortsatt på oppdrettsnæringen som hovedsynder
Årsaken til at det står så dårlig til med villaksen i Norge er i følge en kombinasjon av menneskeskapte trusler og lav overlevelse i sjøen.
Blant de viktigste truslene peker rapporten igjen på lakselus og rømt oppdrettslaks.
– Lakselus er den aller største trusselen. Det blir ikke gjort nok, og vi risikerer ytterligere forverring, sier Forseth.
Lakselusa alene står for en anslått reduksjon i smoltproduksjonen på mellom 39 000 og 50 000 individer i 2023, og påvirker omtrent halvparten av landets laksebestander negativt. Rømt oppdrettslaks er fortsatt en betydelig utfordring, og kan føre til genetisk innblanding i over halvparten av de overvåkede elvene.
I tillegg kommer langtidseffektene av klimaendringer og naturlige svingninger i marine forhold, som påvirker overlevelsen på laksens reise i havet.
Dramatisk nedgang, med Tana som skrekkeksempel
Rådet har vurdert statusen til 187 norske laksebestander og slår fast at situasjonen har forverret seg: 56 bestander mangler et bærekraftig høstbart overskudd. I tillegg er ytterligere 27 bestander i en gråsone, hvor bærekraftig høsting ikke kan bekreftes.
Vitenskapsrådet vurderer nå laksen i Tanavassdraget som sterkt truet, etter mange år med kraftig bestandsnedgang. Antallet laks som returnerte til Tanaelva med sideelver har falt fra omtrent 120 000 i 2001 og 2002 til bare 9000 i 2024.
Fjorårets ekstremt lave antall laks vekker bekymring, og VRL sier det er fare for ytterligere nedgang i årene som kommer.
Kunnskapsgrunnlaget fra rådet er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for lakseforvaltningen fremover. I lys av situasjonen er det knyttet store forventninger til hvordan politikerne vil følge opp i den kommende behandlingen av Havbruksmeldingen.
Les VRLs egen sak om rapporten. Hele rapporten kan leses i sin helhet her.
