Følgende tekst ble opprinnelig holdt som et foredrag på en førjulskonferanse i regi av Forum for natur og friluftsliv Trøndelag og Statsforvalteren i Trøndelag, og temaet for konferansen var forvaltning av villaks.
En advarsel før jeg begynner: Jeg kommer til å være litt høytflyvende og vidløftig her. Mest fordi mine egne kunnskaper om forvaltning av villaks er minimale. I alle fall sammenliknet med resten av foredragsholderne her. Mine egne forvaltningserfaringer begrenser seg til noen få ørretvann og -elver på Østlandet. Og når man ikke kan nok om detaljene, er man rett og slett tvunget til å løfte blikket litt.
Men jeg tror og håper også at det noe verdifullt i å se ting i en større sammenheng. Vi mennesker har som kjent en tendens til ikke å se skogen for bare trær.
Jeg skal ta av ved å snakke om ordet villaks. Vi bruker det hele tiden uten egentlig å tenke over hva det betyr. Vi antar kanskje at vill laks er det motsatte av oppdrettslaks. Noe urørt, den laksen som mennesket ikke har tuklet med. Men ordet vill er en bedragersk størrelse. Og akkurat hva man legger i det, betyr mye for hvordan man ...