Ved evighetens bredder

Hu! Det regner og det blæs.

For langt nord i fjellom,

djupt under hellom,

der leikar det.

(«Liti Kjersti og bergekongen», trad. middelalderballade)

***

Jeg skriver ikke dette for å unnskylde meg, eller for å få forståelse. Jeg vet selv at rettens kjennelse var feil, hvor lite sannsynlig det enn måtte virke. Og jeg bryr meg ikke lenger; ikke om folk, om mat, om søvn. Kroppen er nummen, bortglemt i en av sinnets bakevjer. Tankene mine kretser hvileløst om kun en eneste ting, et eneste sted. Stedet der det skjedde, alt dette jeg nå skal fortelle, noen sommerdager på begynnelsen av 2000-tallet.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på Print + digital eller Digital.

Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du også produksjon av viktig journalistikk om villaksen.

Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.

Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.

nb_NO