Tørrfluelandet 16 år etter

I 2005 kom den første filmen i en trilogi som har blitt stående som et vannskille i norsk fluefiske. I anledning digital relansering på Vimeo, tok vi en prat med hovedpersonene for et dypdykk i hva som skjedde i kulissene.

For en ung fisker føltes prosjektene som oppstod rundt Lars Nilssen og Lars Lenth i tiåret rundt milleniumsskiftet, som et brudd. Sportsfiske hadde vært noe som foregikk i litt gubbete blader som Vi Menn og Villmarksliv, og kulturen hadde en eim av pipetobakk og bukseseler. For en generasjon Xer, var det lite å kjenne seg igjen i. På fisketur med Bård og Lars var noe helt nytt, men bar preg av å være addresert til et bredt publikum. Da Tørrfluelandet kom, føltes den som en forlengelse av Bård og Lars, men spisset mot et internt publikum. I en underlig blanding av hengivenhet og ironi ble fluefiske presentert i all sin galskap på en måte som føltes kjent. Det var som å komme hjem.

Nå - 16 år etter - relanseres filmene digitalt på Vimeo, og vi tok en prat med hovedpersonene om omstendighetene rundt trilogien.

*

Det var på mange måter en uventet suksess. En TV-serie om fluefiske som slo seerrekorder på NRK og ble vist i gode sendetider på SVT i Sverige og DR i Danmark. På fisketur med Bård og Lars begynte med turer til Patagonia og Montana på slutten av nittitallet og nådde toppen med en åtte episoders sesong i 2000. De fire siste episodene ble spilt inn i 2003 og sendt på TV våren 2004.

- Vi hadde kanskje egentlig gått litt lei, forteller Lars Lenth til Oppstrøms. Vi begynte vel å føle at vi gjentok oss selv, men slang inn en litt halvhjertet søknad om fire nye programmer i 2004. Bård og Lars i Afrika. Hehe. Jeg husker vi hadde tenkt oss til Madagaskar, der bestefaren til Bård hadde jobba, og til Zambia der jeg bodde et par år i barndommen. Vi skulle fiske tigerfish i Zambezi og silver barbel i Kafue National Park. Egentlig trodde vi at søknaden var en formalitet, men akkurat da ble det innført en ny ordning i NRK. Alt måtte gjennom kringkaster sentralt, og vi fikk nei.

Bård var i gang med Team Antonsen og hadde nok å henge fingrene i. Og selv om Lenth allerede lekte med tanken på en litterær karriere (han hadde gitt ut Over bekken etter ørret og Flyt, men ennå ikke debutert som skjønnlitterær forfatter), gikk både han og Nilssen med ideer om å lage en ordentlig fluefiskefilm.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.