Taco-fredag: Gisle Helgesen

Det verserer rykter om fredagens gjest, akkurat som det gjorde om revolvermenn i Det ville vesten. Det sies at han fanger flere og større fisk enn de aller fleste, men hvem vet? Gisle observeres bare unntaksvis (og da i splitter nye vadere).

Taco-fredag er en semi-fast spalte der vi møter både kjente og helt vanlige fluefiskere som svarer på enkle spørsmål. PS: Det skal være koriander på taco!

Hvem er Gisle Helgesen?

En akkurat passe gammel, velfødd herre på 49 år. Jobber som prosjekteringsleder i Betonmast Oslo og bygger for tiden kjøpesenter på Holmlia. Med mine tanker om menneskehetens ødeleggelse av natur og hvordan overforbruk tar knekken på verden rundt oss, er det å bygge kjøpesenter egentlig ganske smertefullt. Men da kan jeg i det minste forsøke å gjøre byggeriene så miljøvennlig som mulig. Og når alt kommer til alt, så er vel kanskje ikke et nærsenter for folka på Holmlia det verste i verden (liker å trøste meg med det). Jobber for å ha råd til å fiske, fisker for å leve, lever et enkelt fluefiskerliv. De fleste fluefiskere er litt rare, jeg er en av dem, og passer sikkert i en eller annen diagnose.

– Jeg har aldri møtt deg før, men føler jeg kjenner deg litt fordi det verserer rykter om fiske-skillsa dine, litt som det gjorde om raske revolvermenn i det ville vesten. Det ville selvfølgelig være vulgært å be deg komme med selvskryt, derfor kan du bare la dette spørsmålet stå ubesvart hvis ryktene er sanne.

[Lyden av vinden som rasler i trærne. En hund som bjeffer på avstand. Ellers stille. Red.anm.]

Gisle Helgesen. // Foto: Privat

Det ryktes at du jobber litt med habitatsforbedring. Kan du fortelle?

Jepp, det habbiteres, kraftig, og det kultiveres, kraftig. Er hellig overbevist om at man høster som man sår. Så skal man kunne svinge fluestanga i fjord, elver og vann med noenlunde ren samvittighet, må man gjøre en liten innsats for å ta vare på det vi har. For min del, betyr det å gi en håndsrekning til sjøørret og laks i Åroselva. Åroselva som er min barndoms elv, renner ut i en hardt prøvd Oslofjord. Fiskebestanden i fjorden er på vei rett til h…, og sjøørretbestanden er på vei rett i dass. Så jeg bidrar der jeg kan, ved å gi sjøørreten og laksen bedre gytemuligheter.

Åroselva er en typisk flomelv som fra naturens side har dårlig med gytegrus. Mye leire, og grunnfjell. Derfor vil tilførsel av grus i riktig fraksjon bidra til at søte små ørretbebizer kan vokse opp og gi et tilskudd til bestanden i Oslofjorden. Fjorden får jeg ikke gjort noe særlig med, men jeg kan i hvert fall sørge for at det er grus i bekken. I løpet av de siste årene har Røyken & Åros Jeger- og Fiskeforening lagt ut MANGE trailerlass med grus i Åroselva, og i tilhørende sidebekker. Utrolig givende arbeid, som både er artig og gir mening. Ofte skal det ganske lite til for å bedre forholdene i en liten bekk.

Har du lyst til å bidra, så ta kontakt med din lokale fiskeforening. Hører stadig folk ikke vil være med i fiskeforeninger fordi en eller annen bonde oppe i dalen vil skyte ulv. Ta rei sammen a! Det er ingen unnskyldning for å ikke bidra der du bor. Det er alt for mange som bare høster. Har du to armer, så kan du bære noen bøtter med grus. Gammelt jungelord.

Ta oss gjennom en typisk fiskesesong.

Det er alltid sesong et eller annet sted. Men hvis sesongen starter ved nyttår, så begynner den gjerne med plaging av sjøørret. Koser meg med sjøøretfiske i sjøen og håper virkelig at bestanden i Oslofjorden kommer opp på et bærekraftig nivå igjen. Reiser gjerne både til Vestlandet, Bornholm og Svenske Vestkysten for å lete opp blanke sølvtorpedoer.

Så er det den klassiske ørretløypa, ut i skogen, først hjemme på Hurumhalvøya, så opp i dalstrøka, så inn på fjellet og ut på vidda. Er vel egentlig en elvefisker i hjertet, men fisker mer og mer i stille vann, og ja, det handler om brune ørreter, og steder med lite folk. Laks? Hvert 7 år eller no, Havabbor? Ja takk. Sånn ca. 1 harr  i året er nok.

Når høsten kommer, finner jeg alternative fiskeredskaper, fanger søte små ørreter fra overbefolkede bekker og vann, og flytter dem til nye og bedre hjem, i vann uten gytemulighet. Stas å vite at det svømmer søte aurer rundt om i lokale vann pga. litt innsats fra lokale ildsjeler. Det hender også jeg lager hull i isen og plager an abbor.

Guide?

Gaid, plager alle fiskekompiser med mer eller mindre velmenende råd, til de åpenbart blir ganske så lei å høre på meg. Prøver og la vær, men vet selvsagt best, og da må de jo få høre det, ikke sant? 

Å finne nye elver og plasser er noe av det beste jeg vet.

Fortell oss om den råeste fiskeopplevelsen du har hatt.

En ganske håpløs oppgave å plukke ut en opplevelse etter 35 år med fluestang. Men må nok bli en stor ørret fanget på Østlandet for et par, tre sekler siden. Ikke fordi den var stor, men fordi den ble fanget sammen med min avdøde venn Roar, og hele settingen var veldig spesiell.

På 90-tallet fisket vi mye i Hemsila, men på et tidspunkt ble vi rett og slett lei hele dalen. For mye griske grunneiere som skulle gjøre business av elvene oppe i Hallingdal, og for mye folk. Så da måtte vi finne en ny elv. Vi visste ingenting om denne nye elva, så hver kulp vi besøkte var en oppdagelsesferd. Å finne nye elver og plasser er noe av det beste jeg vet.

Etter et par dagers leting, fant vi den fineste kulpen du kan tenke deg. I den bodde det et beist av en fisk, som sto helt håpløst til og vaket på en måte du bare kan drømme om. Den brukte hele lengden, og hvert vak tok sånn ca. ett kvarter. Fisken hadde åpenbart vært ute en vinternatt før, for så fort jeg satt foten i vannet sluttet den å vake. Etter én time med venting, vaket den igjen. Jeg gikk fire skritt ut i elva, og den stoppet å vake. Og sånn gikk dagen. Den vaket, jeg forsøkte å vade ut, og den sluttet å vake. Alt ble prøvd, men jeg kom aldri i posisjon.

Så det ble kveld. Sola forsvant, skyggene ble lange, døgnfluespinnerne kom på vannet, fisken vaket på nytt og fortsatte å med det, selv etter at jeg hadde vadet ut i posisjon. Hvilken lykke. Bare et problem. I boksen var det kun én spent spinner, og den var laget på Mustad 98433. For de som kjenner den kroken, så vet de at den er laget for å fiske 10 cm små harr.

I mangel på fluer og erfaring, satt jeg på denne flua likevel. Ikke smart. Storauren tok på første kastet, og tilslaget vil nok enkelte hevde var litt hardt… I hvert fall alt for hardt for den kroken og den fisken. Kroken rettet seg ganske enkelt ut i tilslaget, nesten uten at fisken forstod hva som skjedde. Slukøret vandret jeg tilbake til camp og søkte trøst i brennevin med smak av ”naust og brent måkeskit”, som en annen gammel fiskevenn pleide å kalle skotsk brennevin fra Islay.

Dagen etter måtte vi selvsagt tilbake til kulpen for å se om fisken vaket. Hadde vel ikke helt trua på at min livs fisk fortsatt var i vakehumør. Og trua ble ikke akkurat styrket da vi kom frem til kulpen og møtte en markfisker på goplassen. Snakk om skuffelse. Vi snakket en stund med markfiskern om hvor dårlig fiske det var, og han stemte i. ”Det er veldig rart, for det vaker alltid småfisk i denne kulpen, og nå er det helt dødt”. Mer eller mindre i samme øyeblikk som han sier dette, ser jeg en diger halefinne ute i elva. Markfiskern ser ingen ting, pakker sakene og tusler hjemover med uforrettet sak.

Vi står igjen med en vakende, diger ørret. Snakk om flaks. Det var bare å fortsette spillet med storfisken. Jeg vadet ut, den sluttet å vake. Så kom regnet. En liten plan kom snikende. Vad ut i posisjon mens det regner. Stå der til den begynner å vake. Som tenkt så gjort. Etter ca. én iskald time i elva slutter det å regne, og døgnfluene kommer seilende. Så kommer et velkjent nebb opp av elva. Noen magiske minutter senere, stiger den digre fisken opp og tar døgnflua mi, og jeg får omsider min største fisk på tørrflue på Østlandet. Et magisk øyeblikk. Kulpen fikk navnet Pool 66 etter dette.

Hva er det beste med fluefiske?

Fiskevenner, ørreten, vaket, turen, vinden, regnet, sola, elva, insektene, vannblemmer, såre føtter, lekke vadere, bjørkebål, furubål, myggstikk, elgen, bevern, osv osv

– Og det verste?

For liten tid, for mye dårlig forhold

Hva skjer med sjøørreten i indre Oslofjord?

Den er brukt opp, for mye folk, for liten fjord. Det er vel den enkle forklaringen. Som alltid når ting går så galt som det har gjort nå, er årsakene selvsagt svært sammensatte. Klimaendringer, overfiske, avrenning fra landbruk, blåskjell er nesten forsvunnet, vannkvalitet, osv. osv. Menneskelig påvirkning kort oppsummert. Hvis jeg skulle gjette på hvor mye mindre fisk det er i 2021 mot hva det var da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, så vil jeg si at samtlige bestander er ned med 90 %. Selvsagt bare gjetting fra min side, men neppe veldig langt fra sannheten. Laksen i Åroselva derimot har det bedre enn på lenge, for den svømmer ikke rundt i Oslofjorden.

Hvordan ser flueboksen din ut?

Det er mange av dem, og de inneholder fluer for alle anledninger. Nymfer, streamere, klekkere, våte fluer, tørre fluer. Alt som er gøy. Livet og sesongen er for kort til å begrense seg.

Hva skal først i taco-skjellet? Kjøtt eller grønnsaker?

Taco, hva er det?

Øl eller vin?

Ja.

Snus eller sigg?

Nei.

Hva irriterer deg mest?

Urettferdighet, dumme folk uten respekt for naturen, som ikke evner å se egenverdien i  urørt natur.

Hva gjør deg mest glad?

Vakende ørreter og fine folk.

Du blir stadig observert i de nyeste vaderne. Er du en spradebass?

Ja, en annen forklaring kan også være at de som lager vadere, lager dem for folk som sitter og fiser i driftbåter i Montana. Eller labber nedover en grusør i en lakseelv. De er åpenbart ikke laget for bushbashing igjennom bringebærkratt og piggtråd, men klart, det blir jo en del sprading på Karl Johan.

Hva hører du på i bilen når du kjører til fiskeplassen?

Sinte saker som skremmer harr.

Hvem er forbildet/inspirasjonskilden?

Vokste opp med fiskehelter i familien, min bestefar, mine onkler og min far var alle ivrige fiskere, og store forbilder. Når fluefisket tok over i tenårene var nok den største helten Stein Solberg. Han tok meg og andre ungdommer med på tur og lærte oss utrolig mye om fluefiske. I dag er det alle fiskekompisene, helt enkelt. Alle og en hver enkelt inspirerer på sitt vis. Rubenmann er kul.

Hva legger du i ordet «oppstrøms»?

Håp.

– Drømmedestinasjon, og hvorfor?

Norge, og den elva jeg ennå ikke har utforsket.