Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.
Stoor bekkerøye. // Foto: Chase Bartee

Store Landskap

Aimee og Chase Bartee, bedre kjent som Tight Loops, klarte ikke å glemme en Field & Stream-artikkel fra 2004. Den handlet om et bekkerøye-nirvana på Labrador. Sammen med Christopher Sinclair og Dylan Markey brukte de over et år på å planlegge og gjennomføre turen dit. Nå er filmen ute.

Siden Oppstrøms skrev om Aimee og Chase Bartee i 2016, har de holdt fram med å produsere en rekke visuelt slående filmer. I 2017, etter å ha lest en 15 år gammel artikkel om et glemt bekkerøya-nirvana, bestemte de seg for å legge ut på en to ukers kanoekspedisjon inn i hjertet av Labrador i Canada. Resultatet er Big Land, en tre kvarters film som handler om mye mer enn bare fluefiske.

– Vi var ekstremt nøye da vi planla, sier Chase Bartee til Oppstrøms. Vi brukte et år på å skaffe utstyr, lære oss kano-skills, bushcraft osv. Vi var nødt til det i og med at en tur som dette ikke er noen spøk. Blir du skadet der inne, kan det bli alvorlig før et fly kan hente deg ut.

– Var det noe som tok dere på senga?

–  Det som kanskje overrasket mest med Labrador, var hvor vanskelig det vår å få fisk! På en eller annen måte tenkte vi nok at disse fiskene aldri hadde sett fluer og at man kunne kaste bortimot hva som helst til dem og få dem til å ta. Selv om det stemte noen ganger, fisket vi på migrerende fisk, og de var hele tiden på vei et sted. Med null forhåndskunnskap om stedet, hundrevis av kilometer med elv og fisk som beveger seg daglig, endte vi opp med å bruke mer tid på å jage etter fisken enn å faktisk fiske. Men da vi skjønte hvordan ting fungerte, var fisket helt utrolig. Jeg tror vi har blitt så vant til å fiske i elver med høyt fisketrykk, med fisk som har sett fluer 1000 ganger før, at vi helt har glemt hvordan det er å kaste på en fisk som aldri har vært på en krok. Det er jo uvirkelig.

Christopher, Dylan, Aimee og Chase. // Foto: Aimee Bartee

Sentrumet i bekkerøyas spirituelle univers

– Hvorfor valgte dere Labrador?

– Jo mer vi har fisket og brukt tid ute, jo mer har det blitt nødvendig å utfordre oss litt for å ha meningsfulle opplevelser. For oss har det innebåret å bruke mer tid i avsidesliggende områder. Verden er i ferd med å miste ville steder i en fart som er skummel, og det er færre og færre steder med virkelig villmark. Labrador er imidlertid én av dem og har vært på radaren vår en god stund. De fleste fluefiskere er vel klar over at det skal være bra fiske der, men for oss var det på mange måter noe mer. Det var en sjanse til å se et sted som ikke har endret nevneverdig i løpet av menneskehetens historie, et sted som er vilt. Det er mange steder vi vil se før det er for sent, og Labrador var definitivt på toppen av den lista.

Dessuten digger vi bekkerøye, og I elvene på østkysten av USA er bekkerøya truet av en haug av ting, alle knyttet til menneskelig aktivitet på en eller annen måte. Bekkerøya gjør det bra over hele Det kanadiske skjoldet, men jeg tror Labrador ganske klart er den sterkeste bastionen som står igjen. Som John Gierach sier: «Labrador er sentrumet i bekkerøyas spirituelle univers». Hvis vi ville se hvordan et livskraftig bekkerøye-vassdrag så ut, ga det seg selv at vi måtte til Labrador.

Vi siktet oss ellers inn på bakgrunn av en artikkel som stod i et Field and Stram-blad fra 2004. Et par karer hadde utforsket området og funnet utrolig fiske. Ingen hadde vært der siden da, og vi visste at vi var de første som kom til å fange det på film. Det begynte egentlig som en spøk: Dit skal vi dra en vakker dag, men etter hvert tenkte vi mer og mer: Hvorfor ikke? Vi brukte over et år på å realisere det, men tok en liten bit av gangen og til slutt falt alt på plass.

Filming i bushen. I alle betydninger av ordet. // Foto: Aimee Bartee

Vi trenger villmark

– Endret turen synet deres på villmark?

Før vi reiste hadde jeg nok en veldig klar idé om villmark som ikke hadde noe med mennesker å gjøre. Men jo mer tid jeg tilbringer i villmarka, jo mer skjønner jeg at det er umulig å skille den fra vår egen historie. Det er viktig å sette til side områder som bare skal eksistere for å eksistere. Eller, med andre ord: Ville steder har en verdi selv om de ikke kan «brukes» av mennesker i en konvensjonell forstand. Men jeg begynner også å skjønne at mennesker trenger villmark for å være lykkelige og velfungerende. Vi trenger det på samme måte som vi trenger mat og drikke. Vi er formet av ville steder, og selv om vi nå stort sett oppholder oss i byer, så har både kropp og sinn godt av naturlige områder. Hvis vi mister villmarka, mister vi en sentral del av det å være menneske. Disse stedene har et desperat behov for beskyttelse, ikke bare på vegne av skapningene som holder til der, men for vår egen del også.

– Hva er forholdet mellom fluefiske og villmark?

Jeg tror hovedsakelig fluefiske er et middel for å få folk ut i villmarka. Det er en grunn, og alle trenger en grunn. Og hvis fluefiske er det som motiverer deg til å ta til orde for å beskytte ville steder, så er det helt greit. For oss har fluefiske alltid vært et slags nav for å samhandle med naturen. Men det her handler jo om mye mer enn fluefiske.

Big Land ble sluppet i April i år og kan sees her

En utvidet trailer, som følger paret da de prøvde seg på en generalprøve i Allagash-vassdraget i Maine, kan ses her:

Flere historier
Selvrealisering på Abaco