Filip Agnihotri har tatt pulsen på brorens laksefiske, og treffer blink.
Norsk fiskefilm har som regel ofte en tendens til å bli pretensiøse greier. Et forsøk på å skildre noe med det som i mange tilfeller er en manglende plan fører (nesten) utelukkende til det som er et begredelig sammensurium av fine klipp med dyrt kamerautstyr, helt blottet for rød tråd.
Gjengangeren er at de aller fleste ser seg blind på eget verk, og forer oss med det jeg (på snøtunge mandager fra hjemmekontoret i Tromsø) liker å omtale som "intetsigende skvip med en og annen fisk".
Kunsternerisk utfoldelse i vått høstvær
Det var derfor med svært lave forventninger at jeg forleden uke trykket på en video på Vimeo som hadde tittelen "Fluefiske Suldal". Jeg tok det for gitt at dette var en arbeidstittel som hadde fulgt med prosjektfilen i redigeringsprogrammet, og at innholdet var likedan: Uferdig og døvt.
Jeg tok feil.
Denne saken er gratis, men for å lese den må du logge inn
Dersom du også ønsker å lese saker som krever et abonnement, kan du gå hit for å se de ulike alternativene
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
