Filip Agnihotri har tatt pulsen på brorens laksefiske, og treffer blink.
Norsk fiskefilm har som regel ofte en tendens til å bli pretensiøse greier. Et forsøk på å skildre noe med det som i mange tilfeller er en manglende plan fører (nesten) utelukkende til det som er et begredelig sammensurium av fine klipp med dyrt kamerautstyr, helt blottet for rød tråd.
Gjengangeren er at de aller fleste ser seg blind på eget verk, og forer oss med det jeg (på snøtunge mandager fra hjemmekontoret i Tromsø) liker å omtale som «intetsigende skvip med en og annen fisk».
Kunsternerisk utfoldelse i vått høstvær
Det var derfor med svært lave forventninger at jeg forleden uke trykket på en video på Vimeo som hadde tittelen «Fluefiske Suldal». Jeg tok det for gitt at dette var en arbeidstittel som hadde fulgt med prosjektfilen i redigeringsprogrammet, og at innholdet var likedan: Uferdig og døvt.
Jeg tok feil.
Agnihotri (og broren) leverer noe helt utenom det vanlige i det som er noe så særegent som en fiskeløs femminutter. Her fanges det jævla klassiske laksefisket på en så glimrende måte at vi syntes det hele måtte foreviges i et lite intervju med filmskaperen selv:
Hvem er du?
Mitt navn er Filip Agnihotri, 28 år fra Mandal i sør og bor nå i Oslo der jeg jobber som videoprodusent i eventbyrået Fieldwork. Ved siden av det er jeg frilans filmskaper der jeg tar på meg oppdrag for diverse bedrifter.
Jeg fikk en fascinasjon for levende bilder da jeg gikk på medier og kommunikasjon i Vennesla.
Hva var tanken med å lage denne filmen?
Altså, jeg er egentlig veldig lite interessert i fiske. Men broren min hadde planlagt en fisketur til Suldal da jeg besøkte han i Hagesund og jeg ble overtalt om at vi burde lage en fiskefilm på grunn av nydelig natur og store flotte villaks. Jeg var grunnleggende skeptisk fordi jeg hadde vært med tidligere på fluefiske der vi ikke hadde fått et eneste napp på 12 timer.
Da vi kom til Suldal så jeg potensialet og filmet masse natur og sånn, fordi jeg så for meg at dette kunne bli en fin film vi kunne dele i fiskemiljøet. Men drømmelaksen måtte jo selvfølgelig på kroken først.
Fiskefilm uten fisk er sjelden en suksess, hvorfor funker denne?
Jeg tror den fungerte siden folk kjenner seg igjen i å ikke få noe. Man sitter kanskje å venter på at han skal få napp, men så skjer det ikke. Akkurat slik er det jo når man er ute å fisker selv også. Man forventer jo at man skal fange en kjempefin fisk. I dette tilfellet lå i alle fall alle forhold i utgangspunktet tilrette for det.
Fiskefilm uten fisk er kanskje en no-no, men jeg hadde så mye fint materiale som jeg uansett ville bruke, og derfor måtte jeg liksom ha en annen payoff enn at filmen bare sluttet. Man må alltid gi seeren noe, så jeg ville i hvert fall vise hvor utrolig utålmodig og ertete jeg ble etter tre dager i Suldal med regn – uten den store gevinsten min bror lovet meg.
Blir det noe mer fiskefilm fra din kant?
Jeg søker alltid etter nye prosjekter, og helst da dokumentarfilmprosjekter jeg kan jobbe med i sånn 2-3 år. Jeg har en fascinasjon for mennesker utenom det vanlige, de litt utenfor. De misforståtte som denne kunstneren i Kristiansand jeg fulgte i to måneder.
Jeg lager mest kommersielle videoer, men det gir meg mye energi å lage filmer som fra Suldal der jeg kan utfolde meg 100% kunstnerisk. Man skal ikke utelukke mer fiskefilm heller.
