Knut Johan Ruud føler en dyp og skamfri glede over å preppe sesongen. Her deler han preppingens hemmeligheter.
Å preppe er mer enn å grave ned havregryn og ammunisjon i Østmarka. Det er et vederkvegende ritual som kan stimulere en fluefisker, uten å påkalle omgivelsenes vrede på samme måten som dommedagsprepping gjør.
Jeg er en uhelbredelig ting-Mathias som skulle ønske han var minimalist, og har ganske mye som må preppes før sesong. Jeg finner også en ektefølt, dyp og fullstendig skamfri glede i å preppe. Det føles som å tjuvstarte, eller egentlig mest som å smugkikke på sesongen. Behovet blir akutt den første dagen med sol og plussgrader etter jul. Mange får lyst på lave sko og utepils, jeg iler hjem i kåte byks for å preppe fiskeutstyret, sjekke at alt av GRU er klart.
(saken fortsetter)