På vei til elva: Lars Lenth

På vei til elva: Lars Lenth
Foto: Joakim Andreassen

Fluefiske er synonymt med lange bilturer, og lange bilturer er synonymt med musikk. I På vei til elva kjører vi shotgun med utvalgte, mer eller mindre musikalske fluefiskere og lar dem styre bilstereoen. Vi begynner med Lars Lenth.

Hvor var det egentlig Lars Lenth dukket opp først? I husbandet Gass? I Tørrfluelandet? På fisketur med Bård og Lars? På coveret av debutboka Flyt? Rundt årtusenskiftet var det i hvert fall som om han var overalt, og jeg vet ikke om det hang sammen med allsidighet, rastløshet eller begge deler.

I løpet av de siste årene kan det imidlertid se ut som om Lars har slått seg til ro som forfatter i et litterært landskap han stort sett har for seg selv. I alle fall i Norge. Lenths romanunivers kretser rundt betente natur/menneske-konflikter og er befolket av et persongalleri smekkfullt av menneskelige lyter. Romanene er tydelig inspirert av amerikaneren (og fluefiskeren) Carl Hiaasen, men befinner seg i en satirisk tradisjon som kan sies å gå fra Mark Twain, via forfattere som John Kennedy Toole og Kurt Vonnegut, til Elmore Leonard.

Vi ba Lenth plukke ut ti låter han hører på på vei til elva. Da vi møtte han for å diskutere lista, hadde han akkurat levert inn sin siste roman til forlaget.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på Print + digital eller Digital.

Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du også produksjon av viktig journalistikk om villaksen.

Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.

Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.

nb_NO