På loffen i Finnmark: Fra lovende fotballkarriere til naturformidling

Broderlig high five i Finnmark. // Foto: Runar Gjelsvik / @runargje

Enkelte ting i livet trumfer idrettskarriere, men for Kristoffer Møvik var friluftslivdreiningen preget av en lang tankeprosess. Han angrer derimot ikke på valget, som nå har resultert i genuin YouTube-serie og en smått økende trang til å dele de gode opplevelsene.

Å være på loffen i Finnmark er et drømmescenario for enhver fluefisker, og Kristoffer Møvik er ikke noe unntak. Sammen med broren Matias, og den felles kompisen Runar, har dette blitt en årlig begivenhet.

Kompisforholdet, som stammer fra barndommen, har nå resultert i tre episoder som formelig oser av både kameratskap, turglede og en genuin tilnærming til friluftsliv.

Vi tok oss en prat med mannen bak selve produksjonen. En kar som kan skilte med en litt utradisjonell inngang til det seriøse friluftslivet.

Kristoffer Møvik hadde nemlig flere år som fotballspiller i Brann, der begge brødrene satset. Med blant annet aldersbestemte landskamper på merittlista, var det en hverdag preget av mye trening og reise. Det ble med andre ord lite tid til andre lidenskaper, og savnet etter å kunne bruke mer tid på jakt, fiske og friluftsliv, gjorde at brødrene gjorde en karrieredreining.

– Me valte begge å avslutte fotballsatsinga, og dermed blei fotballskoa bytta ut med fjellsko og fiskestang. Runar har alltid vore ein god kompis av oss begge, og gradvis har friluftslivet blitt ein meir og meir betydingsfull lidenskap som vi tre delar, forteller Kristoffer Møvik til Oppstrøms.

Frøet ble sådd i Alta, til tross for (litt) hjemlengsel

Det var i etterkant av å ha lagt fotballsko på hylla at Møvik flyttet til Alta for å studere friluftsliv. Han ble dermed introdusert for Finnmark for første gang.

– Interessa for friluftsliv var aukande, men eigentleg var eg berre ein amatør. Grunna heimlengsel blei det berre med eitt år i Finnmark, men året der oppe gjor inntrykk på meg. Eg ser at tida der oppe har betydd mykje for dei verdiane eg har for natur og friluftsliv i dag, sier Møvik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På loffen i Finnmark Kristoffer Møvik
Lite folk, urørt natur og gode fiskemuligheter. //Foto: Matias Møvik / @norway.outdoors

Da han kom hjem, maste han på Matias om at de måtte ta seg en langtur til Finnmark. Turen ble en realitet i 2014, og siden den gang har de reist jevnlig tilbake.

– Det er dei gode moglegheitene i fylket som lokkar. Fylket er større enn Danmark og du kan oppsøkje stadar få andre oppsøkjer. Ein finn eksepsjonelt fiske, noko lunde stabilt vêr og trivelege folk. Sjølv om det kryr av slike plassar i Noreg, har Finnmark blitt noko spesielt for oss.

Søker etter intakt natur og lite folk

I forkant av turene samler trioen seg for å se på kart. Etter talløse turer sammen, kjenner de hverandre godt – og vet hva som skal til for å skape god dynamikk.

– Generelt likar vi mykje av det same type fiske og friluftslivet, men det er nokre få kriteria som må ligge til grunn når vi planlegg turen: Vi legg opp turen med tanke på fisking. Vi oppsøkjer alltid stadar få andre oppsøkjer, med urørt natur og gode fiskemogelegheiter, forteller Møvik.

Han legger til at Runar og Matias er spesielt glad i ørretfiske i høyfjellselv og høyfjellsvann, mens han selv må innom anadrome elver i løpet av turen.

– Kjekkast er det når elvane er utilgjengelege. Vi kan gjerne vere litt høgt i vassdraget, slik at mulegheitene for å treffe på andre er minska. Det høyrast sært ut, men slik er det, sier Møvik og påpeker at det likevel er kjekt å treffe andre når det først skjer.

På loffen i Finnmark Kristoffer Møvik
Stella passer på fangsten. // Foto: Matias Møvik / @norway.outdoors

– Ein annan faktor med å vere høgt i vassdraget er at det gjerne er meir urørt, noko som lokkar. Når ein legg turen opp såleis, oppnår ein også varierande natur, noko vi set pris på. I forkant av turen leika vi med tanken om å få brunørret, sjøørret, røye, sjørøye og laks på ein og samme tur, noko vi klarte.

Tilfeldighet at serien ble en realitet

I 2019 kjøpte Møvik og en kompis nytt kamera, og gikk på tur sammen mens de tok bilder.

– Eg hadde inga erfaring med filming, men etter kvart som eg vart kjend med kameraet, starta tanken om at eg skulle prøve å filme. Eg prøvde meg litt fram på Finnmarksturen i 2020 og resultatet vart OK.

Men allerede på samme turen ble gutta enige om at neste sommertur også skulle gå til Finnmark, og det var slik gjengen fikk ideen om å lage «På loffen».

– Namnet «På loffen» fortel mykje om korleis vi driv vårt friluftsliv på. Vi kan gjerne slå til og gå lange dagsetappar, men vi kan óg ligge i ro på same leirplassen over eit par dagar. Då drikk vi store mengder kaffe og berre er til, og så fiskar vi sjølvsagt. Vi slår alltid leir kor vi kan fiske. Når vi er nøgde, loffar vi oss vidare til neste leirplass, og slik går dagane.

Svært viktig med kameratskap

Kristoffer og Runar fiskar utelukkende med flue, mens Matias fisker med haspel.

– Dette har aldri skapa utfordringar for oss. Vi unna kvarandre det beste og gratulera stort sett alltid den andre etter ein fin fight. 

For Møvik er kameratskapet svært viktig, både på tur og hjemme.

– Somme gongar oppstår utfordringar i løpet av turen, for eksempel i form av skadar, tunge dagar eller ueinigheiter, men det løyser seg alltid. Det er godt å kjenne at ein fungera saman som ei gruppe, noko som er essensielt for å trivast saman på tur. Grunntanken er at «Har ikkje kompisen det bra, har ikkje eg heller det bra», då må alt anna av planar, tur-rute og liknande vike, for å ta fatt på den aktuelle situasjonen. Somme gongar rører det noko ved meg, då eg tenkjer tilbake på dei gode stundene vi har saman på tur, og utfordringar vi løyser saman, forteller Møvik.

To episoder i fellesskap, én helt alene – og mersmak for filmproduksjon (under tvil)

Etter at Runar, Matias og Stella reiste hjem, var Møvik to uker alene på tur. Han var litt spent på forhånd, siden han aldri hadde vært så lenge på tur alene.

– Eg må seie at det freista til gjentaking. Det å kunne ta alle val sjølv og la dagane flyte av garde var herleg. I tillegg visste eg at eg skulle ha over to månader fri då eg kom heim, så det ga ei skikkeleg frihetsfølelse. Også denne turen var lagt opp med tanke på fiske.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På loffen i Finnmark Kristoffer Møvik
Holde høgda. // Foto: Kristoffer Møvik / @kristoffer.movik

Han hadde sett seg ut en elv som så fantastisk ut på flyfoto, og som i drømmene var full av fisk.

– Det viste seg at elva var fisketom, men eg hadde i alle fall utforska elva eg hadde drøymt om i fleire år. Her i frå gjekk eg vidare til ei anna elv som eg opplevde svært godt fiske i. Alt i alt var det heile ein kjempetur.

Kristoffer Møvik påpeker at det fremover er helt urealistisk å måtte velge mellom kameratskap eller solotur.

– Det kjem an på kva eg har innstilt meg på. Ja takk begge delar, seier eg!

Avslutningsvis poengterer han at det for en amatør tar tid å lage film, og at han har vært j**** lei av all redigeringa.

– Men når Oppstrøms tek kontakt og eg får gode tilbakemeldingar, hjelp det på motivasjonen. Difor har eg bestemt meg for at eg skal fortsetje å arbeidet med naturformidling. Eg har nye planar og prosjekter som eg vil gjennomføre.

Vi gleder oss!

Her finner du episode 1, og her finner du episode 2. Under ligger den rykende ferske episoden der Møvik tilbringer 2 uker alene.

nb_NO