På brekket #12: Ukrainsk harr, vannstand i lomma og sjøørretfeid

Det er dårlig stemning på «Sjøørret Norge». // Illustrasjonsbilde: Joakim Andreassen

Velkommen til ukas temperaturmåling av (fluefiske)miljøet. Det være seg nyheter, nye filmer, sladder, utstyrsnytt eller bare tilfeldige greier. På brekket finner man så mangt.

På brekket #12 inneholder ukrainsk harr, svenske tørrflueminner, vinterstøinger og elveapper. Dessuten: krim fra fransk havnekneipe og Edwyn Collins.

Symboltung villharr i Ukraina

På torsdag rullet russiske stridsvogner inn i Ukraina, og den første europeiske storkrigen på 70 år var et faktum. Russlands angrep er ikke bare et angrep på Ukraina, men på internasjonal rettsorden. Det er ingen grunn til å tro at Russland føler seg truet av NATO, og all grunn til å tro at dette handler om Putin som vil tvinge verden til å akseptere at land i Russlands nærområde ikke skal være herre over egen skjebne, på spissen av en bajonett.

For små land med grenser til Russland, er dette dårlig nytt. Invasjonen er et bevis på at Putin ikke lenger respekterer FN-pakten som sier at medlemsland skal «i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet».

Oppstrøms skriver ikke så ofte om geopolitikk, men synes den siste ukas hendelser var såpass monumentale at de fortjente en kommentar. Dessuten har vi kommet over en fin film om fluefiske etter vill harr i Ukraina.

All good things are wild and free, inkludert det ukrainske folk.

En enklere måte å sjekke vannstand på

Er du, som oss, en av dem som har brukt NVE som verktøy for å finne fersk vannstand i elva du skal fiske i?

Tjenesten Sildre er på ingen måte krisedårlig. Men som nettsider flest, er den heller ikke optimal for rask innhenting av informasjon på farta. Det til tross for at mobil-versjonen har blitt betraktelig utbedret den siste tiden.

River App derimot, er i utgangspunktet utviklet med elvepadlere i tankene. En rask sjekk av forholdene der man skal sjøsette sjarken kan være livsviktig. Med over 20 000 destinasjoner fra både Europa og Nord-Amerika, har man bra oversikt.

RiverApp aggregates public data from different hydrological services in 15 countries and makes checking river levels, flows and temperatures easy and intuitive to view in a single Application.

River App

Elvepadlere og fluefiskere har kanskje ikke så mye til felles, foruten frittflytende elver og vannstand-ish. Men nettopp sistnevnte gjør at denne appen har blitt et fast verktøy for sanntidslevering av vannstand for Oppstrøms-redaksjonen både i nord og sør.

Enkel i bruk, viser det viktigste, rask lasting, og med mulighet for å legge snarveier til favorittelvene dine.

Finner du ikke elva di i lista, men vet at den huser en målestasjon? Da kan du melde den inn til Florian (utvikleren) i Tyskland, og så legger han den til. Jetzt!

Finnes både til iPhone og Android og kan lastes ned fra App store eller Play store.

Svenske tørrflueminner

Gutta i DryFlyStories opplagt ikke anerkjenner den akk så trendy wet or die-filosofien vi så åpenlyst forfekter i Oppstrøms. Men det hindrer dem ikke å være flinke til å forevige vakre bilder av situasjoner som belyser det motsatte.

Den siste snutten i den tørrfluetunge rekken er en slags kompilasjon av ulike situasjoner i varmt kveldslys. Og har fått det det originale (fniz) navnet; A Dry Fly Memory.

Selv om vi synes det blir litt voldsomt med surf-lingo langs elvebredden i den svenske fjellheimen, så gir dette unektelig et sug i magen mot ny sesong og vakende insektsspisere.

För helvete, dude. Time to get that öring rag-dolled out of some blackswells (sic). Nå er vi sannelig klar for sommer!

Krangling, krenkefest og skakkjørte moralske kompass

Det er nesten alltid høy temperatur i fiskerelaterte grupper/sider på Facebook. Veien har vel aldri vært spesielt lang til verken drittslenging, lav krenketoleranse og/eller idiotiske meningsytringer på denne typen arenaer.

Det ser likevel ut til å ha nådd et nytt lavmål på Sjøørret Norge, og der det mildt sagt går en kule varmt om dagen. Bilder og film av syltynne (og steindaue) støinger som har vandret ut i sjøen for å på nytt innta føde, får det til å koke hos enkelte. Mens irritasjonen er til stor fornøyelse hos mange av de langt mindre forvaltnings- og dyrevelferdsorienterte «debattantene».

På brekket #12
Det er selvsagt ok å ta en fisk i blant, slik som denne for eksempel. Er derimot fisken et slips, så skal den selvsagt settes skånsomt tilbake. Mener du noe annet, er du en dust. // Illustrasjonsbilde: Joakim Andreassen

Med nesten 16,5k medlemmer, kan man si at nedslagsfeltet er passelig stort. Da følger også et visst ansvar. Noe også gruppeadministratoren har gjort spede forsøk på å opprettholde. Da i form av å feste en kunngjøring om at fotografering/filming av fisk før gjenutsettelse skal gjøres raskt og skånsomt. Samt beskjed om at det motsatte vil medføre sanksjoner.

Man kan vel trygt si at dette ikke har hjulpet. Den siste tiden har det nemlig vært et kobbel av innlegg med fisk som aldri burde blitt foreviget – eller fisket etter (i nærheten av elveutløp) for den saks skyld.

Vi rister litt oppgitt på hodet både av holdninger hos mange av medlemmene og av ordskiftet som hersker på sosiale medier generelt. Samtidig som vi tenker at det kanskje ikke er så rart at det blir krig.

Når det gjelder ræva behandling av avmagret sjøørret, så er det vel bare en ting å si til eventuelle lesere som måtte føle seg truffet: Slutt å være en dust. Ta deg sammen!

Realisering av hyttedrøm i De italienske alper

Nederlandske Martijn Doolaard er fotograf, filmskaper og reiseskribent. Han har blant annet fullført langdistansesykkeltur fra Amsterdam til Singapore. Og den to år lange turen fra fra Vancouver til Patagonia. Begge bragder å ta med seg hjem til et av verdens flateste land der altså.

Nå for tiden gjør han noe helt annet. To avsidesliggende steinhytter i de italienske alpene har blitt kjøpt, og pusses nå opp. Dette igjen dokumenteres til vår store fornøyelse gjennom (til nå) hele ni episoder på alt fra 16 minutt til over tre kvarter.

Man kan antakeligvis få kraftig selvrealiseringsbehov av langt mindre. Og under finner du første del.

På øret:

I ‘83 hørtes Morrisseys første satiriske og bitende tekststrofer på singelen Hand in Glove, men året før hadde allerede Glasgows Orange Juice hisset på seg skotsk arbeiderklasse med en feminin fremtoning og sleivkjefta tekster. Albumet Rip It Up fra ’82 er en forfinet pop-perle fra Glasgows brosteinsbelagte indiescene.

Edwyn Collins’ solohit «A Girl like You» har alle hørt, men hans påfølgende album Gorgeous George ble litt glemt, mye takket være at det i ’94 gikk mot et britpop-senit som blendet alle utenfor parasollen. Assistert av Sex Pistols-trommisen Steve Cook, leverer Collins hardtslående northern soul, glamrock og pop som fortjener sin egen plass i sola. Refrengene er klebrige, men ispedd satiren som gjør at det aldri blir for søtt. På det skjulte ekstrasporet «Moron» er vår helt med ryggen mot veggen inne i ærverdige Royal Albert Hall, og det catchy refrenget konkluderer med at «This music won’t take you higher unless you’re a moron». 

Edwyn Collins skulle senere møte motgang i form av hele to hjerneslag, men kom tilbake utover 2000-tallet med flere solide album. Musikken tar deg kanskje ikke til et høyere plan, men hans lange karriere har vinger nok til at han i dag regnes som en skotsk nasjonalskatt.

Sjekk ellers ut: Don’t Shilly Shally (Spotters ’86 demo version)

– Rune Sandbu

På nattbordet:

Georges Simenon brygget på romaner slik andre kjenner febertokter. Når termometeret nærmet seg et kokepunkt, gikk han til sin fastlege for en grundig helsesjekk. Om alt var ok, låste han seg inn i et rom til romanen var ferdig. Skriveprosessen tok alltid syv dager, med to satt av til å revidere teksten.

The Grand Banks Café, den åttende romanen av den fransk-belgiske kjempen Georges Simenon, er lagt til Fecamp i Normandie. Dette nordvestre hjørnet av Frankrike var lenge selve hovedhavnen for atlanterhavstorsk fisket på månedslange turer oppover den kanadiske østkysten.

I romanen er inspektør Maigret på vei til Alsace, men må han avbryte ferien for å løse et mysterium, som krimhelter gjerne må. Kapteinen på tråleren Ocean har blitt drept, og skipets unge bokholder er anklaget for mordet. Drapet har funnet sted utenfor Newfoundlandsbankene, på «tåen» av Burin-halvøya der de næringsrike undervannsplatåene danner grunnlaget for fiskeindustrien.

Både Herman Melville og Rudyard Kipling har lagt maritime romaner til disse forræderske farvannene, men Simenon velger typisk nok å fortelle sin variant fra innsiden av den innrøykte kafeen Le Grand Bank i Fecamp – den lokale kneipa der hjemvendte fiskere drikker opp lønna i ugjennomtrengelige tåkebanker av sex, pipetobakk og maskulin uro. Simeons stil er nøktern, uten overflødige adjektiv, men den klaustrofobiske stemningen slipper ikke taket på en eneste av de knappe 160 sidene.

William Faulkner tok kanskje noe i når han beskrev Georges Simenon som en av det tjuende århundrets beste forfattere, men han er uten tvil en av krimsjangerens ypperste stilister. Sprett en vin fra Alsace, tenn en Gauloises, og len deg tilbake med en av de 75 romanene om Inspektør Maigret.

Prøv ellers: The Hanged Man of Saint-Pholien

Rune Sandbu

nb_NO