På brekket #10: Bonefish på dop, følelsesladd i Skeena og villaksauksjon

Denne filmen er sluppet på YouTube. // Foto: Chase White

Velkommen til ukas temperaturmåling av (fluefiske)miljøet. Det være seg nyheter, nye filmer, sladder, utstyrsnytt eller bare tilfeldige greier. På brekket finner man så mangt.

Det som renner ut i havet ved Miami, filmslipp på YouTube, klimaendringer og auksjoner. Dessuten: Nick Lowe og Surf Noir-bøkene til Don Winslow. Dette er «På Brekket #10».

Bonefish utenfor Miami er fulle av medikamenter

Trippin’ balls // Foto: Dr. Jocelyn Curtis-Quick

Bonefish-populasjoner utenfor Miami i Sør-Florida sliter. Der en gjennomsnittlig sportsfisker fanget 25 fisk i måneden mot slutten av åttitallet, er det samme tallet i dag 5. Fiskene som fanges er mindre, og av ukjente grunner er det flere hanner enn hunner. Utfordrinene for den myteomspunne fisken er mange: Utbygginger, avrenning fra landbruk og habitatsødeleggelse. Det er kanskje ikke så rart. Miami er et av USAs tettest befolkede byområder.

Da to fiske-økologer nylig begynte å undersøke bonefishens forsvinning i vannet utenfor Miami, kom de over noe uventet. I 93 undersøkte fisk fant de spor av mer enn 17 ulike legemidler. Blant annet hjertemedisiner, antidepressiva og antibiotika. Mer enn halvparten av de 93 fiskene hadde fått i seg så høye doser at de anses som virksomme.

Forurensningen skyldes trolig ubrukte legemidler som skylles ned i vasker og toaletter, og brukte legemidler som skilles ut i urin. Renseanlegg klarer ikke å fange opp en del kjemisk forurensing. Nå ser forskerne på hvilken rolle legemidlene spiller i bestandsutviklingen.

«There is compelling evidence linking drug pollution to bonefish decline», sier en av forskerne, Jennifer Rehage, til The Atlantic.

Det er ikke første gang det er oppdaget medikamenter i fisk. Tidligere studier har påvist laks som har fått i seg psykoaktive stoffer og blekksprut som har fått i seg Prozac.

Det finnes mange underarter av bonefish i verden, og den utenfor kysten av Florida er ikke den eneste som sliter. Stillhavsvarianter rundt Cookøyene og Hawaii sliter også, og fisken er nå satt på den internasjonale rødlista. Underarten utenfor Miami, Albula vulpes, lever i et relativt lite område i Karibien og en liten del av Atlanterhavet rundt Bahamas og Florida.

Trist-fint om steelhead i British Columbia

Som så mange andre steder i verden er sviktende bestander av anadrom fisk et høyaktuelt tema, og det er ikke bare i Norge at vi står over en situasjon av prekær karakter.

En av fjorårets store snakkiser på FT3 var filmen Leap Year av Topo Films og Chase White.

Leap Year belyser utfordringene knyttet til hva som skjer med samfunnet hvis steelhead forsvinner, og portretterer mennesker, tradisjoner og fisk knyttet til Kispiox, Skeena og Babine i British Columbia.

Nå er filmen lagt ut i sin helhet på YouTube, og kan bivånes under. Vakkert produsert om et viktig tema selvsagt, men dessverre også nok et prosjekt som har til hensikt sette et nødvendig søkelys på problemer skapt av mennesker.

Bekymret for klimapåvirkning av innlandsfisk

Vi får stadig høre at skreien flytter seg lenger og lenger nord, og at klimaforandringer kan være årsaken. Men at klimaforandringer også påvirker innlandsfisk er ikke like uttalt som problem.

Noen steder ser man det tydeligere enn andre, men at varmere klima både direkte og indirekte påvirker livet under ferskvann er nok hevet over enhver. Allerede i 2010 fastslo nemlig Norsk institutt for naturforskning (NINA) i sine undersøkelser fra Atnsjøen at vanntemperaturen påvirker forholdet mellom ørret og røye. I de årene med høyest temperatur økte blant annet ørretbestanden, mens røya – som er mer sårbar for høyere temperatur – logisk nok ikke nyter godt av slike endringer.

I USA merker guide-industrien allerede slik påvirkning på kroppen, og setter nå hardt mot hardt. I denne saken kan man lese om at mange guider nå krever at Biden-administrasjonen tar klimaforandringene på alvor, og nå iverksetter arbeidet med Build Back Better som har til hensikt å hjelpe middelklassen og sikre lokalt arbeidsliv.

Good guiding comes by way of far more than shoveling water and selecting proper stonefly patterns. In the last decade, more guides have stepped up to testify on the changes we’ve witnessed from the center seat, including altered runoff, reduced streamflow, species hybridization, damaged spawning, increased nutrient loads and water temperatures that are fatal to fish.

Hilary Hutcheson, guide i Montana

Fluefiske-Norges Met Gala

Det hamres hardere enn under en hvilken som helst bygdebasar på 1950-tallet.

På torsdag klokka 18:00 åpnet budgivningen på fluefiske-Norges svar på Met Gala: Villaksauksjonen 2022. Grunnet koronapandemien foregår riktignok årets arrangement digitalt, så du med nøye deg med å beskue auksjonsvarene og legge inn bud fra hjemmekontoret.

Som vanlig kan man være med å by på noe av verdens aller mest spektakulære fiske. I auksjonskatalogen finner du blant annet fiske i Lærdal, Gaula, Alta, Alaska og på Cuba. I alt 42 fisketurer går under hammeren, de fleste noen størrelser større enn Oppstrøms-redaksjonens lommebøker. 32 utstyrspakker blir imidlertid også lagt ut, og disse skulle være innenfor rekkevidde for de aller fleste.

Redd Villaksen både utfører og finansierer viktig arbeid, og auksjonen er den viktigste inntektskilden deres. Anse dette som en sjanse til å brenne noen tusenlapper med god samvittighet.

Auksjonskatalogen finner du her. Selve nettauksjonen finner du her. Auksjonen går fram til 24. februar.

Nytt foredrag på Nordisk

Gyldensteen strand på Fyn. // Foto: Karsten Madsen

Torsdag 17. februar blir det foredrag med Magnus Riksfjord om sjøørretfiske på FynNordisk Fiskeutstyr.

Nordisk lover at tilhørerne får vite det de behøver for å planlegge en tur til Danmark, hvordan du finner de beste plassene basert på vanntemperatur og anledning til å stille generelle spørsmål om fiske etter sjøørret i saltvann.

Hvis det Sydfynske Øhav, Lillebælt, Storebælt og kalde Tuborg kaller, er dette kvelden for deg.

Du kan lese mer om arrangementet på Nordisk Fiskeutstyrs Facebook-side.

På nattbordet:

Don Winslow, mest kjent for krimtrilogien fra USAs sørlige grense mot Mexico, blander hardkokt krim med samfunnsanalyse slik de beste i sjangeren ofte gjør.

Det er likevel de solblekede romanene «The Dawn Patrol» og «Gentlemen’s Hour» hans mest trofaste lesere kanskje liker best. De pirker borti kriminaliteten, men farges av varme innlandsvinder og et knippe ramsalte og tidevannsstyrte karakterer.

Protagonisten, Boone Daniels, er et tilbakelent saltvannsamfibium som helst ikke vil ta i noe som kan stjele tid fra surfinga. Han perfeksjonerer sin yellowfin tuna-taco, undrer seg over at all mat smaker bedre i en varm tortilla, og kalkulerer når neste swell vil treffe de lokale revene, alt i en gryende midtlivskrise. Som en side-gig jobber han som privatetterforsker.

I en annen Winslow-bok, «The Winter of Frankie Machine», befinner vi oss i samme maritime sfære. Eksmafioso/hit man Frank Machianno, surfer de samme bølgene som Boone, men lever ut sine pensjonsdager som eier av en fish and bait shop på Ocean Beach Pier i San Diego. Grytidlige morgener bryter dedikerte fiskere, strandboms og leiemordere sammen i dønningene.

Foruten lokaliteten langs den brun-semskede Pacific Coast Highway, har Winslows karakterer treffpunkter i kjærlighet til surfing og det marine livet i området. Kriminaliteten er knyttet opp mot høyst reell problematikk. Stillehavet er Highway 1 for all narkotika som vasker i land ved nærmeste point break, og søvnige surfesteder spises opp av boligprosjekter som skal hvitvaske doppengene.

Stereotypisk for miljøet er bronsefargede dudes med tale seig som surfwax, men Winslows karakterer er hakket skarpere. Som mange andre forfattere i Elmore Leonards næringsrike kjølvann, skriver han med en krisp kulhet. Forskjellen er suggererende skildringer av kystlivet samt skarp og tidvis viktig samfunnsanalyse, som plasserer han to brettlengder foran røkla.

– Rune Sandbu

På øret:

«If It Aint Stiff , It Aint Worth A Fuck!», ropte den breiale reklamen for Stiff Records til unge platekjøpere i ’77. Nick Lowe var allerede en veteran etter ti år på veien med Brinzley Shwarz, men det var som premissleverandør og uvøren husprodusent for Stiff Records han skulle bli kjent. Elvis Costello, Ian Dury og Dr. Feelgood er bare noen som gikk i bane rundt denne kreative planeten.

Raconteuren Lowe skrev allerede de beste låtene, både for seg selv og andre, hadde de hvasseste tekstene og alltid det ironiske blikket en bør forvente av en britisk artist.

I dag er han en låtskrivers låtskriver med en over femti år lang CV som rommer låter for Elvis Costello, Pretenders og Johnny Cash.

I 2001 hadde Lowe gått noen solorunder i tørketrommelen og kommet ut på stativet som en godt likt, men noe ujevn gammel gentleman. På «The Convincer» presser Lowe ut det som kan sies å være hans store solo-mesterverk. Lowe kjører en jazzy pre Beatles tilnærming, det er troverdig, men aldri anmasende. Han synger som en method actor, en som leverer linjene sine med perfekt timing. «All bad poetry springs from genuine feelings», sa Oscar Wilde. Nick Lowe vet å beherske seg.

Høydepunktene er mange, men skal en trekke frem en låt, prøv tre minutter og seks sekunder med midtlivskrise i klassikeren «Lately I’ve Let Things Slide»

PS: Jubileumsutgave fra 2021 med 3 flotte ekstraspor

Rune Sandbu

nb_NO