Oppstrøms #12
Forsidefoto: Copi Vojta

Oppstrøms #12: Vi har sendt et «megazine» til trykk

Etter mye jobbing er vi omsider i mål. 165 sider med fluefiskestoff er snart i postkassene til abonnentene våre.

Det var med tungt hjerte at vi gikk ned fra tre til én papirutgave i året. Papir ligger våre middelaldrende hjerter aller nærmest. Bildene ser bedre ut og de lange sakene er lettere å lese. Dessuten lukter papir bedre.

Derfor var det ekstra viktig at det ene nummeret som nå kommer blir bra. Og det tror vi at vi har fått til. Designet er nytt og magasinet er tykkere. Men mest av alt: Vi har virkelig hentet inn de sakene vi aller helst ville ha lest selv.

Du kan lese mer om hva vi mener med det under, men først:

Nettsatsingen vår har gitt resultater, og vi er ikke lenger ved konkursens rand. Men vi trenger fremdeles abonnenter. Ved å kjøpe abonnement er du med på å sikre Norges eneste fluefiskemagasins fortsatte eksistens. Hvis du selv en gang skulle skrive en tekst eller ta noen bilder, har du dermed noen å kontakte. Er du allerede er abonnent, hjelper du oss masse ved å kjøpe et gavekort til en venn.

Det var innsalget. Nå til saken. Her er noe av det som er å finne i NYE Oppstrøms:

Mellom himmel og jord

For Lars Lenth ble synet av en svart permithale ved et korallrev utenfor Tobago i 2002, begynnelsen på en veldig, veldig lang reise. Permit-jakten ble en slags besettelse, noe han hadde problemer med å forklare for sin egen datter.

I «Mellom himmel & jord» kan du lese om alt som skjedde fra 2002 og fram til i år da han var tilbake på Tobago der det hele begynte. Saken er Lenths debut i Oppstrøms og nydelig illustrert av våre egen huskunstner, Jørgen Platou Willumsen.

En fluefisker på en båt. På jakt etter permit. // Illustrasjon: Jørgen Platou Willumsen

Eirill og Elida begynte å lure på hva jeg egentlig drev med der ute på revet. Jeg sa til Elida at jeg prøvde å fange en permit – verdens vanskeligste fisk å fange på flue. Hun så på meg med de store øynene sine og spurte hvorfor det var så viktig å fange den fisken. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, så jeg sa: «Det er kanskje ikke så viktig, men det er veldig gøy.» 

«Å, ja», sa Elida. «Da skjønner jeg det.» 

Jeg svelget tungt og gikk bort til kjøleskapet og hentet meg en øl selv om det var midt på dagen. 

Lars Lenth

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


Fotografen

Kristoffer Törnmalm er TV-journalist og jobber til daglig med levende bilder. Likevel fant fotoredaktøren vår noe helt særegent i stillbildene hans.

I «Fotografen», kan du lese et intervju med Törnmalm. Og se både storslåtte og dagligdagse bilder fra flere kontinenter.

Foto: Kristoffer Törnmalm

Som barn fiskade jag efter allt som simmade: i havet, sunkiga sjöar och till och med kanalen hemma i Malmö. Men så fick jag mitt första flugspö som tolvåring och fattade direkt att det här var något annat: Ett mer medvetet sätt att fiska som tilltalade min ängsliga själ. 

Kristoffer Törnmalm

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


No mind

Er Harvest-redaktør Torbjørn Ekelund Norges beste naturskribent? Vi tror kanskje det. Boka «Året i skogen» ga såkalt «nature writing» en slags revival i Norge, og siden fulgte han opp med «Gutten og fjellet» og «Stiens historie». Har du ikke lest dem, bør du gjøre det.

I sistnevnte bok beskriver Torbjørn hvordan han fikk epilepsi i voksen alder og hva det gjorde med livet hans. I essayet «No mind» prøver han å si noe om hva den har gjort med fluefisket hans. Eller kanskje heller hvordan fluefiske har gjort noe med epilepsien hans. En av de aller beste sakene vi noensinne har satt på trykk.

Torbjørn Ekelund. // Foto: Privat

[…] dette mest menneskelige av alt, den aldri opphørende samtalen vi fører med oss selv, som skaper et stress vi ikke legger merke til, den finnes ikke i ørkenen i Texas, på samme måte som det ikke finnes på flatsen i Karibien, ved et skogsvann i Nordmarka eller en lakseelv i Trøndelag. 

Torbjørn Ekelund

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


Nestoren

Lars Nilssen er Norges største ørret-nerd. Ikke bare har han jobbet med fiske i mye av sitt voksne liv (noe som har resultert i Tørrfluelandet-filmene, Bård og Lars, Lars og Lars og den autoritative «Ørretboka»). Han er vel også en av de i Norge som kjenner best til ørretforvaltning, både gjennom teori og (mer eller mindre lyssky) praksis.

Det viser seg imidlertid at Lars bare er Norge største *nålevende* ørretnerd. Det levde nemlig en som var litt større på begge sider av forrige århundreskifte. Lars oppdaget Valentin Hartvig Huitfeldt-Kaas da han jobbet på Ørretboka, men har nå gjort et dypdykk i Huitfeldt-Kaas’ liv og forskning. Hva han fant kan du lese i «Nestoren».

Gentlemens club.

Også på Huitfeldt-Kaas’ tid fantes det ørret på steder den umulig kunne ha tatt seg fram uten hjelp. Svaret på hvordan det har skjedd fikk Huitfeldt-Kaas på sine mange reiser. Over alt hvor han kom og spurte de lokale om det var fisk i det og det navngitte fjellvannet, var svaret basert på om det noen gang var båret fisk opp dit eller ei. 

Lars Nilssen

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


Fiske er det eneste som er konstant

Husker du han oslogutten med dreads som lanserte YouTube-kanalen Streetfishing for snart ti år siden? Han som introduserte kanalen foran to lettkledde damer som befølte hverandre?

Mye har skjedd siden dengang, og Joakim klarte å spore opp hovedpersonen i et murhus på Kvaløya utenfor Tromsø. I et stort profilintervju forteller Kristian Leraand om tiden i hovedstaden, om det nye livet, om nye, kreative ambisjoner og om fiske.

Kristian Leraand
Gladgut fra Oslo. På Kvaløya. // Foto: Joakim Andreassen

Jeg er nok for glad i å gjøre mye forskjellig. Det eneste som er konstant er fiskinga. Utover det er det veldig sprikende. Plutselig lager jeg musikk et år. Så vil jeg strikke. Og så lager jeg film.

Kristian Leraand

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


Lunn’s Particular

Jan Håvard Krohn er ingen tørrfluepurist. Han foretrekker folk som James Leisenring og Pete Hidy og fisker fortrinnsvis klassiske soft hackle-fluer like under overflaten. Jan Håvard er en flymfe-mann.

Denne gangen har han likevel skrevet en sak om en tørrflue med aner tilbake til et engelsk elvevokterdynasti og The Houghton Club langs River Test.

Baetis. // Foto: Knut Johan Ruud

I 1886, samme år som Frederic M. Halford utgav boka; Floating Flies and How to Dress Them, ble Lunn invitert til Houghton Club ved River Test som ghillie. Ett år etter den henvendelsen, fikk han hovedansvaret for hele klubbens strekning i elva. 

Jan Håvard Krohn

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


Husk hyggen

I Norge spiser vi energy-bars og drikker kald kokekaffe ved elva. I Danmark er det annerledes. Johan Bjerg har vært på det årlige fluefisketreffet «Session» på Bornholm, og ikke bare skrevet et portrett av øya, men av et helt spesielt miljø.

Hygge level extraordinaire. // Foto: Johan Bjerg

Mange danske lystfiskere er vokset op med havørredfiskeri på kysten. Og de vildeste kystpladser i Danmark finder man på Bornholm. Det kridhvide sand og mørke stenbund kan på solskinsdage give tropevibes, og på de specielle, lavvandede rev, der går vinkelret ind på kysten, kan man stå op til 100 meter ude i Østersøen og fange havørreder. Vandet bliver sjældent grumset, og da øen har form som et parallelogram, kan man altid finde læ – selv i kuling. Her føler en dansk havørredfisker sig hjemme, og kysten er det tætteste, vi i Danmark kommer på vild natur – og nok også derfor havørredfiskeri næsten er en nationalsport i det lille, flade land.

Johan Bjerg

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.


To perspektiver

Joakim Andreassen og Andreas Lium er gode venner, og navet i vennskapet er fluefiske. De har mye til felles, men tilnærmet til fisket kunne ikke vært mer forskjellig. I to perspektiver gir begge sin versjon av en tur på jakt etter stor fisk, og never the Twain shall Meet.

Andreas Lium gjør seg klar for å ikke sitte i en campingstol. // Foto: Joakim Andreassen

Det har alltid irritert meg der jeg har tilberedt mat for to, alene på motsatt side av vannet mens Andreas sitter på sjette timen og nistirrer på området der gigafisken har vaket hele tre ganger den dagen. Jeg har tenkt stygge tanker mer enn én gang. 

Joakim Andreassen

Utfordringen er altså å få en liten nok flue ned i sonen hvor storrøya beiter mesteparten av året. Dypt nok til at vannet er kaldt, men grunt nok til at det finnes rikelig med byttedyr. I klare innsjøer i nord vil dette typisk være på dybder fra tre til sju meter, sånn cirka.

Andreas Lium

Vil du lese denne saken i papirutgaven? Bli abonnent her.

I tillegg til sakene over finner du også Stian Are Olsen om drømmevannet sitt, et fotoessay av den franske fotografen Bastien Artigas, et elveportrett av Driva, et essay om livet som fotballsupporter og fluefisker og en profil på den svenske legenden Kenth Nyberger.

Ble du sugen på å motta THE MEGAZINE i postkassa? Alt ordner seg når du tegner abonnementet «PRINT & OPSTRMS+» her.