Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.
Foto: Magnus Askeland

Nymfefiske i stillevann – forskjellig fra elv?

Oppstrøms på papir

Hjelp oss med å etablere Skandinavias nye fluefiskemagasin!

Bli abonnent her.

Når vi snakker om nymfefiske etter ørret og røye i Norden er forskjellene ofte utydelige når det kommer til stille kontra strømmende vann.

Selvsagt har vi typiske mønstre for stillevann, som store buzzers og øyenstikkerlarver, og steinfluenymfer for elv, men disse mønstrene er tiltenkt stillevann og elv fordi det primært er der de finnes. Men hva med døgnfluenymfer og vårfluepupper? Og imitasjoner av Gammarus bundet i samme stil som en Czech nymph?

Jeg vil her komme med noen betraktninger rundt dette, og vi kan trekke en skillelinje mellom stille-/stilleflytende vann (heretter kalt rolig vann) – og hurtigere elver.

Nymfefiske i stillevann i Finnmark. // Foto: Andreas Lium
Nymfefiske i stillevann i Finnmark. // Foto: Andreas Lium

Selvbestemt svømmetur

Nymfer i elv er i hovedsak tilgjengelig for fisken på to måter; synlig på bunnen eller driftende med strømmen.  Det er de sistnevnte vi imiterer, gjerne med kurvede kroker og uten hensyn til vår imitasjons orientering i vannet. Dette stemmer bra med hvordan de naturlige nymfene ser ut der de transporteres mer eller mindre hjelpeløse med strømmen mens de kjemper i vannmassene. De samme imitasjonene er ikke nødvendigvis like presise i rolig vann.

En typisk nymfe for elv, bundet på kurvet krok uten hensyn til hvordan flua vil orientere seg i vannet. // Foto: Andreas Lium.
En typisk nymfe for elv, bundet på kurvet krok uten hensyn til hvordan flua vil orientere seg i vannet. // Foto: Andreas Lium.

Nymfer i de frie vannmasser i rolig vann, er der frivillig. De svømmer gjerne retningsbestemt og har få problemer med sin orientering i vannet. «Ryggen» er opp, og «magen» er ned. Slik bør også dine imitasjoner se ut i vannet. Dette vil imitere de ekte insektene best, og matche det fisken ser etter når den er på matsøk. Derfor bruker jeg ofte foam på toppen av mine døgnfluenymfe- og vårfluepuppeimitasjoner, og aldri kurvede kroker med den klassiske latex-ryggen på mine Gammarus-imitasjoner. Gammarus strekker seg ut en hel del ved forflytning i rolig vann, og imiteres meget bra uten latex-ryggskjold på rette nymfekroker som for eksempel Tiemco sin TMC3761.

En suksessrik Gammarus-imitasjon for rolig vann. Foto: Andreas Lium.
En suksessrik Gammarus-imitasjon for rolig vann. // Foto: Andreas Lium.

Kroken – et problem?

Kanskje viktigst av alt med dette fokuset på fluas orientering i rolig vann, så vil krokspissen befinne seg under flua. Slik er den godt kamuflert for fisk som får øye på flua bakfra eller nedenfra. Og krokens synlighet betyr mye, sannsynligvis mer enn den mye omtalte fortomstykkelsen. Noe jeg ble overbevist om etter et praktisk eksperiment sommeren 2015.

En pen ørret lot seg lure, på en Gammarus-imitasjon bundet på rett krok og uten ryggskjold. // Foto: Magnus Askeland.
En pen ørret lot seg lure, på en Gammarus-imitasjon bundet på rett krok og uten ryggskjold. // Foto: Magnus Askeland.

Vi hadde camp helt nede i vannkanten, ved en fantastisk innsjø nord i Norge. Innsjøen er liten, inneholder store mengder Gammarus, og holder ørret med en snittstørrelse rundt 2,5kg. Gjennom en hel uke hadde en hannfisk og en hunnfisk patruljert tett på land ved vår camp. Det var lett å få øye på paret, og jeg kunne se hvordan de daglig kom svømmende for å inspisere min pent presenterte Gammarus-imitasjon i enden av en 4x fortom. De snudde hver gang. Selv da jeg forsøkte både 5x og 6x fortom.

Oppdagelsen kom den siste dagen, da jeg klippet av kroken på imitasjonen med en Leatherman. Den krokløse flua ble presentert til fiskene på 4x fortom i strålende sol 3-4 stanglengder foran meg, og den ene av fiskene bråsnudde og tok flua uten å nøle. Veldig vitenskapelig var ikke dette eksperimentet, men resultatet var overbevisende og illustrerer hva en slik «bronze»-finish krok kan ha å si. Fisket foregikk på svært grunt vann, og fisken observerte typisk flua og kroken fra siden.

En Gammarus-imitasjon uten krok på 4x fortom er effektiv! // Foto: Andreas Lium.
En Gammarus-imitasjon uten krok på 4x fortom er effektiv! // Foto: Andreas Lium.

Med foam, og mindre bly

Når det gjelder fiske med døgnfluenymfer i rolig vann, har jeg hatt enorm suksess med en nymfe med foam over thorax, og bein av midge krystal flash. Særlig ved fiske i forkant av klekkinger eller tidlig på dagen før klekkingen har kommet i gang for fullt, men også på vanskelig fisk midt under en tung klekking. Tidligere har jeg selvsagt forsøkt andre nymfeimitasjoner tett på overflaten ved slike forhold, men dette nevnte fluemønsteret går alltid «the right way up» i vannet, trenger ikke 50 bein (hackle) for å holde seg høyt i vannet, og har gitt meg en klar økning i fangststatistikken. Slik stabilisering med foam kan også med fordel praktiseres på imitasjoner av vårfluepupper, alternativt kan man plassere en overvekt av fibre på toppen av imitasjonen for at den skal gå riktig i vannet.

Et døgnfluemønster jeg vil anbefale for rolig vann og vanskelig fisk. // Foto: Andreas Lium.
Et døgnfluemønster jeg vil anbefale for rolig vann og vanskelig fisk. // Foto: Andreas Lium.

Et annet typisk innslag i nymfer beregnet på elvefiske, er bly eller tungsten. Nymfene skal raskt gjennom strømmen ned til bunnen, den normalt heteste sonen. I roligere vann har man bedre tid, og dine imitasjoner fisker bedre dersom de fremstår nærmest vektløse i vannet. Mye bly rundt krokstammen kan også bidra til å vri eller snu flua i vannet. Med andre ord fortynger jeg nymfer jeg vil fiske dypt i rolig vann minst mulig, og venter heller litt lenger for at de skal komme ned i riktig sone. Slik unngår jeg en jigg-bevegelse ved inntrekket, flua står stille om jeg stopper inntrekket, og dette kan lure de største ørretene og røyene på nymfe i rolig vann.

De største ørretene krever ofte en spesialisert tilnærming. Foto: Magnus Askeland.
De største ørretene krever ofte en spesialisert tilnærming. // Foto: Magnus Askeland.

Tenk på farge i møte med storørret

Tilbake til kroken, så er det vanskelig å unngå denne i våre fluer. Det er kjedelig å fiske uten krok (ref. mitt tidligere nevnte eksperiment). Men med en korrekt orientering av flua i vannet vil kroken bli minst mulig synlig, og kanskje bør vi også forsøke kroker med en annen finish enn den klassiske og flashy «bronze».

Gjør nytte av disse betraktningene slik du vil. Og hvorvidt dette er aktuelt for ditt fiske avhenger av hvilken type fluefiske du praktiserer, og hvilke situasjoner du møter. Jakten på store individer kan stille helt spesielle krav til flue og tilnærming.

Gammarus-fanget tjukkas fra stillevann i nord. // Foto: Andreas Lium
Gammarus-fanget tjukkas fra stillevann i nord. // Foto: Andreas Lium

Erfaringene som ligger til grunn for denne artikkelen er også primært gjort i møte med meget stor ørret. Hvis teorien fungerer i praksis på dette fisket, så fungerer det også på de mindre fiskene. Men størst betydning har det helt klart i møte med de virkelige monstrene.


Vil du støtte arbeidet vårt? Bli abonnent!