Når vi snakker om nymfefiske etter ørret og røye i Norden er forskjellene ofte utydelige når det kommer til stille kontra strømmende vann.
Selvsagt har vi typiske mønstre for nymfefiske i stillevann, som store buzzers og øyenstikkerlarver. Og steinfluenymfer for elv. Disse mønstrene er nettopp tiltenkt henholdsvis elv og vann fordi det primært er der de finnes.
Men hva med døgnfluenymfer og vårfluepupper? Og imitasjoner av marflo bundet i samme stil som en Czech nymph?
Jeg vil her komme med noen betraktninger rundt dette, og vi kan trekke en skillelinje mellom stille-/stilleflytende vann (heretter kalt rolig vann) - og hurtigere elver.