Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.

Nye opplevelser for fluefiskere uten reinsdyrangst

Oppstrøms på papir

Tegn abonnement eller kjøp enkeltutgaver her.

For tørrfluefiskere viste Sør-Norge seg fra sin verste side i 2018. Det gjorde at enkelte tok til nye metoder i møtet med sesongen etter.

Den årlige “kavalkaden” kreditert Klinkhammer Productions har både blitt tradisjon og seerfavoritt her på Oppstrøms. Trivelig sommerfiske med blide søringer er rett og slett en klikkmagnet.

I 2018 ble deres tradisjonsrike juli-tur dog en fadese. Ukesvis med sammenhengende soldager, godt over 20 grader luften og fravær av nedbør er noe de fleste normale mennesker vil karakterisere som en «knallsommer». Men Rollef Krabberød påpeker at det tross alt ikke er noe som helst som er normalt med å være fluefisker.

Vanskelig å hente motivasjon for ny sesong

– Selv om Ole hadde anlagt en imponerende aggressiv bart, og eimen av ferskt haill lå tjukk langs elvebredden, så forble fisket ræva. Traumene vi pådro oss på denne turen var så alvorlige at vi begynte å tvile på om fluefiske var noe gøy, forteller han til Oppstrøms.

Det gikk visstnok så langt at “Øksa” nesten la ut finn-annonsen med tittelen «Hel Simms-garderobe gis bort».

– Heldigvis husket han at fisketur er en ypperlig anledning til å både komme seg bort fra hverdagens kjas og mas, og til å drikke øl. Vi fikk det definitive beviset på at øl er limet i den lille gjengen vår, sier Krabberød.

Blid sørlending. // Foto: KP

Fleksibilitet og bred horisont

Tilbake på jobb i august var stemningen fremdeles laber. Et par måneder senere begynte likevel traumetåken å lette, og gjengen klarte etter hvert å vende blikket mot 2019.

– I tidligere sesonger har vi vært kjepphøye i vårt valg av elv. Argumentasjonen om at «vi tar elva der vi kjenner hver krik og krok, og vi vet akkurat hva vi skal ha i boksen», straffet seg som kjent. 2018 viste til gangs at ting kan gå skikkelig til helvete selv om man (tror man) har peil. I 2019 var arrogansen borte. Vi var plutselig ydmyke menn som søkte råd, forteller Krabberød.
 
Rådene de fikk ledet dem til nye landsdeler, nye elver, nye fiskeslag og til og med til det punkt at våtfluer er innafor.

– Dessverre kunne ikke Øksa være med på denne oppdagelsesferden, og skyldte på at han måtte tilbringe tid med familien. Ole og jeg var dog overbevist om at det var fordi han er redd for reinsdyr, sier Krabberød.

Gullfunn i nye landsdeler. // Foto: KP

Både vår og høst i gamle trakter

På tross av deres nyfunnede «open-mindedness», klarte gutta ikke å holde seg unna favorittelva. Den fikk altså et kort besøk i juni, hvor både den sedvanlige barten og sentrumsturen er på plass.

– Vi kom også på et nytt besøk i september, og elva leverte den herligste sesongavslutningen vi har hatt. Vi lærte igjen hvorfor vi er så glad i elva, samt at det å være borte fra hverandre en stund kan gjøre underverker for forholdet.

Retur til reinsdyrland i 2020

Neste sesong tror Krabberød at de vil fortsette å utforske nordlige strøk, til tross for utfordringer rundt Øksas reinsdyrskrekk.

– Vi har trua på at vi finner en løsning før sommeren, og at vi blir fulltallige på samtlige turer inkludert de sedvanlige turene til favorittelva, avslutter Krabberød.

Her er årets langfilm!


Oppstrøms blir papirmagasin i 2020.

Tegn abonnement her.

Vil du støtte arbeidet vårt? Bli abonnent!