Norsk havbruk er ikke bærekraftig

Høyres sjømat- og fiskeriminister, Odd Emil Ingebrigtsen. // Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

NTNU-professorer etterlyser svar på en rekke sentrale spørsmål knyttet til norsk forvaltning av villaksstammen og hvordan sjømatnæringen driftes per i dag.

I et innlegg i DN den 17.08 hevder fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen at norsk havbruk er verdensledende på bærekraft. Ingebrigtsen føyer seg med dette inn i rekken av fiskeriministere som uavhengig av politisk ståsted ikke forholder seg til fakta om norsk havbruk, men lener seg til hodegrus beundring, framsnakking og total benektelse av fakta. Den norske oppdrettsnæringen har flere ganger blitt stemplet som lite bærekraftig, også i flere rapporter fra Riksrevisjonen. 

Det er trist med en minister som i stedet for å ta tak i de aktuelle problemene avslører manglende kunnskap når han prøver å snakke næringen inn i EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. La oss ta en kort runde på noen fakta vi foreslår ministeren i stedet bruker tiden og posisjonen sin på. 

Anders Skonhoft, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU. Foto: Privat
Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen. // Foto: Privat

I følge siste rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sliter norsk villaks. I gjennomgangen av bestandssituasjonen for 2020 er det fortsatt oppdrettsnæringen som pekes på som den største trusselen. Lakselus medfører nå økt dødelighet hos villaksen i stadig større deler av landet og antall bestander som er kritisk truet av lakselus har økt. I tillegg er det fortsatt problemer med rømt oppdrettslaks og genetisk forringing av villaksstammene.

Når det gjelder oppdrettslaksens egen dyrevelferd er situasjonen også trist. Mellom 20 og 25 prosent av laksen dør før den når slakteferdig alder. Dette omtales av næringen som «svinn», men representerer altså enorme dødstall. De verste tilfellene havner i media, for eksempel når laksen etses i hjel av lusebehandlingsmidler, men skyhøy dødelighet er faktisk normalen i norsk havbruk. Leppefiskene, som brukes i lusebehandling kommer heller ikke fra oppdraget med livet i behold. Årlig dør ca. 50 millioner av disse rensefiskene i merdene, altså om lag 150 tusen per dag. 

Så er det lokale utslipp. I motsetning til norsk landbasert industri har oppdrettsnæringen nærmest fått blankofullmakt til utslipp i fjordallmenningene. Avfall fra fisken, fòrrester og ikke minst kjemikalier i forbindelse med lusebehandling dumpes rett i sjøen, noe kystreker og andre skalldyr ser ut til å sette liten pris på. Oppdrettsnæringen er også desidert størst når det gjelder utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen. Næringen står for om lag 80 prosent av samlet utslipp til norske fjorder, inkludert naturlig avrenning. 

Hvordan minister Ingebrigtsen mener at disse faktaene passer godt med EUs krav om at næringer som skal klassifiseres som bærekraftige ikke skal ha negativ innvirkning på for eksempel «Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer» eller for den saks skyld «Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser», er for oss en gåte vi gjerne vil ha svar på. «Forurenser skal betale» prinsippet gjelder tydeligvis ikke for akkurat denne næringen, og vi foreslår at nåværende og framtidige ministre tar tak i dette i stedet for å late som om dette er en bærekraftig næring. Vi trenger en bærekraftig havbruksnæring, men det er langt fra situasjonen i dag. 


Skrevet av Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen og Anders Skonhoft, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU. Denne saken ble først publisert på DN.no den 21. august.