Mener landbasert oppdrett vil skape problemer for fugleliv

Storspove har hatt en nedgang i størrelsesorden på 45% i løpet av de siste 15 årene. Arealbruk pekes på som en av årsakene. // Foto: Jan Erik Røer / Norsk Ornitologisk Forening

Ornitologer peker på nye negative effekter fra oppdrett når det nå planlegges for en driftsmodell som skal sikre fremtidig vekst.

Med nye løsninger, kommer nye problemer. Det hevder Norsk Ornitologisk forening.

– Stadig kommer det nye teknologier som skal avbøte på oppdretternes verste mareritt: lakselusa. Landbasert oppdrett er lansert som en løsning. Med vekst i næringen erstatter det ikke dagens åpne merder, men ser ut til å skape nye problemer, blant annet fordi det ikke stilles nok krav til arealplanleggingen, sier Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

Ingen krav til plassering i allerede etablerte industriområder

I 2016 kom en endring som ga landbasert oppdrett muligheten til å søke om løpende og vederlagsfrie tillatelser til oppdrett.

– Landbasert oppdrett forutsetter et privat areal, men det er ingen krav til at dette arealet skal være på et eksisterende industriområde eller ha krav til samlokalisering. Intensjonen var neppe ikke å erstatte nåværende miljøproblem tilknyttet oppdrett med andre, nye store negative miljøpåvirkninger. Men dette skjer nå langs kysten, forteller Eggen.

Bare i Nordland bygger man eller planlegger oppdrett på fem ulike steder, inkludert dette prosjektet på Verholmen i Meløy kommune, og et annet midt i hekkeområdet til storspove og vipe på Toft i Brønnøy kommune.

Må være avklart før naturverdier sprenges bort

– Felles for alle prosjektene er at man ønsker å sprenge vekk deler av holmer og/eller areal med betydelige naturverdier for å etablere seg, sier Eggen.

Han påpeker at dersom landbaserte prosjekter skal være en del av en bærekraftig utvikling for oppdrettsindustrien, må slike anlegg legges til ferdig regulerte arealer der naturhensyn er godt avklart og vurdert.

– Slike plasseringer kan også gi grunnlag for sirkulære løsninger og kontroll på ytre miljøpåvirkninger. Områder som hittil har vært skånet for industri har gitt muligheter for sjøfuglforekomster og hekkinger for sårbare arter som hubro. Nå trues landskapet, de økologiske funksjonene og sjøfugler som allerede sliter med nedgang i bestandene.

Hubro. // Foto: Martin Eggen, NOF

Nylig svarte NOF på en høring om landbasert oppdrett på Feøya i Fleinvær i Gildeskål.

– Området kjenner vi godt, og vi har også laget en rapport om fuglelivet i Fleinvær. En etablering på Feøya er i strid med vern og forvaltning av landskap og kystsonen, som Fylkesplan for Nordland har som et viktig tema. Her er landskapet satt til høyeste verdiklasse, altså regional og nasjonal verdi. 

I sitt høringssvar til etableringen på Feøya opplyser Statsforvalteren at hubro er kjent hekkende på en av naboøyene.

– Gjennom ulike tiltak jobber vi for å forbedre bestandssituasjonen for hubro, med sikte på å øke bestanden. Da må vi ta vare på landskapet den kan leve i. Hubro har siden 2006 vært oppført som sterkt truet på rødlista. Det er godt kjent at hubro er svært sensitiv for forstyrrelser i hekketiden og for landskapsendringer, og det er en art det er vanskelig å gjøre avbøtende tiltak ovenfor, forteller Eggen.

Du kan lese NOFs uttalelse til planprogram for Feøya her, der de ber om at prosjektet stanses på et tidlig stadie.