Duns fungerte ikke, og jeg ble drittlei nymfer som gikk skjevt i vannet. Problemet ble løst på en ganske enkel måte, og fluefiske på marginata-klekkinger fikk en ny dimensjon.
Alle vet at imitasjonsfiske under klekking av marginata kan være kilent, så hvorfor ikke starte våren med fluebinding av en nymfe som i hvert fall kan gjøre ting hakket lettere?
Nordmarka formet en endring
Nordmarka er der jeg har fisket mest på klekkinger av myrdøgnfluer/spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae). Intensiteten på klekkingene av den største og første varianten (marginata) kan variere voldsomt fra år til år. Den er likevel oftere lav enn høy der jeg fisker.
Etter flere måneders venting, blir frustrasjonen stor når du bare ser ti døgnfluer pr dag i den aktuelle toukers perioden. Ikke blir ørreten spesielt vakvillig i kaldt vann med elendig klekking heller.
Typisk ved ovennevnte forhold er at man ser et sporadisk vak her og der. Og at man opplever null respons på en vakker dun-imitasjon. Selv med flere timers innsats.
(saken fortsetter)