Noen ganger er det nesten deiligere å se på fisk som vaker enn å fiske på den.
Forrige gang vi skrev om Klinkhammer Productions, nevnte man at det ble brukt mye tid på spotting av ørret – eller «ørretkikking», som gutta kaller det. Nå er de tilbake med samlesnutt fra deler av spottingen de fikk festet på film i løpet av den samme turen, og det liker vi. Godt.
– Spotting gir mye nyttig informasjon for selve fisket. For eksempel har vi lært oss at en ørret som stikker avgårde sjelden betyr at den er skremt, men at det som regel betyr at den har havnet i krangel med naboen eller tar seg en impulsiv sydentur, Forteller Rollef Krabberød til Oppstrøms.
Han synes det er fantastisk artig (for dem, og tildels for oss) når hele den lille gjengen deres rotter seg sammen mot én ørret.
– Spesielt om vi får den…eller om den ryker, men da er det forsåvidt bare gøy for to av oss. Noen vil kanskje si at tre-mot-én er urettferdig, men vi er akkurat klønete nok til at vi mener at vi fremdeles bedriver en gentleman’s sport, sier Krabberød.
Han (og resten av de smørblide sørlendingene) synes spotting er såpass gøy i seg selv, at det var helt naturlig å lage en snutt som kun omhandler nettopp det.
– Det er trollbindende å se en pen ørret som cruiser rundt elegant og uforstyrret på sin patrulje. Er fisken stor og i tillegg vaker, så har vi blitt enige om at det faktisk blir litt majestetisk…eller majestefisk, som en artig-Per sa. Hvordan den ene majesteten fikk kallenavnet «Kølla» husker vi ikke, men at den hadde et harem av hunnfisker rundt seg og at den var «schvær» har antagelig noe med saken å gjøre.
Han poengterer at det å ligge langs elvebredden med krystallklar sikt til en ørret ofte er like fint som å fiske på den.
– Ole er den ivrigste spotteren og proklamerer ofte at ikke vi bør besudle elva med å fiske. Vi andre mistenker ham for å være mer keen på å slenge rundt i gresset med en Norrlands Guld enn å fiske, men vi innrømmer at han har et poeng. Når det fiskes blir det fort både klønevading og kukekast, og det hele pleier jo å kulminere i at vi ikke får opp fisken uansett. Enten skremmer vi den, eller så gir ørreten fullstendig blanke i oss og flua. Det kan jo så måte være best å bare la fisken være i fred, sier Krabberød.
Troutspotting er, som tittelen indikerer, et klipp uten fisking, men med mye ørret, noen vak og et par døgnfluer.
– At noen mener troutspotting er minst like sært som hobbyen togtitting og like fånyttes som aktivitene til Ewan McGregor i filmen med samme navn, velger vi å se bort fra. Men paralleller som trekkes til avhengighet og abstinenser krangler vi ikke på.
Filmen KP-tour 2017 kommer etter sommeren en gang. Fra samme sted, med de samme folka, og kanskje med en og annen ørret. Her har man altså ørretkikking i mellomtiden!
