Denne uka ble et revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann lansert av NINA, i tillegg til en metodehåndbok. Målet er å både forenkle og forbedre arbeidet med å ta vare på sjeldne og trua naturtyper under vann.
For å kunne ta vare på natur, må man vite hva naturen inneholder. I Norge har NiN (Natur i Norge) blitt brukt til dette i over sju år, men da hovedsakelig til kartlegging av naturtyper på land og i marine vannmasser. Nå er verktøyet for ferskvann på plass.
Forberedt til praktisk bruk
Stortinget har bestemt at NiN skal legges til grunn for all kartlegging av natur i offentlig regi. Etter flere år med revisjon kommer det nå et nytt system for NiN-kartlegging i ferskvann.
Tidligere var det for eksempel ikke noe skille i systemet mellom bunnen i elver og innsjøer, mens det i den reviderte versjonen skilles mellom innsjøbunn og elvebunn. Den nye inndelingen fanger opp de store forskjellene i økosystemer i rennende vann kontra økosystemer i stillestående vann.
– Først nå er også ferskvannsdelen av NiN så ferdig at den egner seg til å bruke til kartlegging, forteller NINA-forsker Børre K. Dervo i en sak på NINA.no.
Sammen med NINA-kollegene Lars Erikstad og Ann-Kristin Schartau har Dervo deltatt i arbeidet med revidering av systemet som nå har blitt både mer detaljert, og mer forberedt til bruk i kartlegging.
Metodebok for økt detaljfokus og enklere kartlegging
I tillegg til feltveilederen, har Dervo og kollegene publisert en metodehåndbok som støtter opp under feltveilederen. Her beskriver de i detalj aktuelle metoder og utstyr som kan brukes til kartlegging av ferskvann.
– Vi regner med at mange av de som skal ta i bruk ferskvannssystemet har erfaring med NiN på land. I ferskvann er det en del spesielle metoder, og denne metodehåndboka er skrevet slik at du ikke trenger være ferskvannsøkolog eller limnolog for å kunne gjøre en NiN-kartlegging, forklarer Dervo.
Dervo og kollegaene har også testet ut metoder for prediksjonsmodellering av naturtyper. Noe som kan være svært nyttig også i ferskvannssammenheng.
– Før vi går ut og tar på gummistøvler, bør vi analysere de dataene som er tilgjengelige. Kalkrik innsjøbunn er for eksempel en naturtype med høyt naturmangfold. Ved å ta utgangspunkt i geologiske kart og annen kunnskap, kan vi modellere hvor vi har kalkrike dammer i Norge, forklarer Dervo.
Her kan du lese mer om både typeinndeling og limnistisk kartlegging.
