Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.
Foto: Joakim Andreassen

Den jævla naturen

Oppstrøms på papir

Tegn abonnement eller kjøp enkeltutgaver her.

Arbeidsplasser er utrydningstruede. Og det er stort sett naturen som har skylda.

Vi må snakke om arbeidsplasser. For selv om arbeidsledigheten i Norge i skrivende stund bare er på fire prosent, er jeg urolig. Selv om vi fremdeles kommer ut på toppen i FNs Human Development Index, har vi sklidd ned på en tredjeplass på bruttonasjonalprodukt per innbygger. Vi er slått av både Luxemburg og Sveits. Tar man høyde for kjøpekraft er vi nede på en sjuendeplass. Jeg er ingen økonom og skal ikke uttale meg skråsikkert om årsakene, men her er en teori: Naturen er i ferd med å utrydde arbeidsplassene våre. Eksemplene er mange.

Livet i havet utenfor Tromsø tok for eksempel muligens nesten knekken på en del arbeidsplasser innen havbruk da Tromsø Kommune forbød oppdrett i åpne merder. Forbudet ble heldigvis omgjort i tolvte time.

Nærings og fiskeridepartementet har i skrivende et forslag ute på høring der de tar til orde for å forby dumping av badevann med lakseluskjemikalier i eller nærmere enn 500 meter fra rekefelt og gytefelt for torsk. Men ingen snakker om at arbeidsplassene om bord på båtene som dumper badevann med lakseluskjemikalier i eller nærmere enn 500 meter fra rekefelt og gytefelt for torsk, nå er utrydningstruet.

Det er samme visa i både Førde- og Repparfjorden. I Førdefjorden klarte nesten to fisker som heter pigghå og blålange og noen få sjøørret å sette en stopper for en haug med arbeidsplasser i et selskap som ville dumpe gruveavfall i fjorden. I Repparfjorden prøver laksen å sette en stopper for Nussir som vil skape arbeidsplasser med å utvinne kobber. Heldigvis hadde vi i begge tilfellene en statsminister på arbeidsplassenes side.

Dette blir allikevel småtterier i forhold til hva torsken utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja driver med. De har trolig sabotert utvinning av olje og gass verdt mellom 500 og 1000 milliarder kroner. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mange arbeidsplasser det hadde blitt.

For ikke å snakke om klimaendringer. Klimaendringer er en arbeidsplass-versting. Klimaendringer har gjort at MDG og andre utopiske ekstremister nå ønsker fase ut oljeutvinning! Her snakker vi om 179 milliarder årlig og 200 000 arbeidsplasser.

Og det er ikke bare i havet at naturen truer arbeidsplasser. Som Lars Monsen har påpekt, hadde vi fått mye flere arbeidsplasser i turistnæringa dersom vi kunne kjøre litt mer snøscooter i skauen og på vidda. Når han sier at vi er «i ferd med å frede oss vekk fra vekst i lokalsamfunnene», er det bare en diplomatisk omskrivning av at vidda er jævlig arbeidsplass-fiendtlig.

I forbindelse med utbyggingen av Tolga-fallene holdt også harren som lever i Glomma, på å ta knekken på en haug med arbeidsplasser. Til og med NVE mente at harren skulle få lov til å stanse arbeidsplassene, men daværende Olje- og Energiminister Terje Søviknes hadde heldigvis baller til å drite i NVE og alle faginstanser og ta arbeidsplassenes side.

Det skal naturen ha: Den er seig. Selv om vi har utrydda kysttorsken, desimert sjøfuglbestander, fiska opp 90% av all større fisk i havet, utryddet villaks- og leppefiskbestander og sluppet ut tonnevis med plast, så klarer fremdeles livet i havet å utradere arbeidsplasser. Selv om vi har utrydda nesten all villmark i Norge med jordbruk, vindmøller, kraftverk, hyttefelt, veier og kraftlinjer så forblir det lille som er igjen en trussel mot sysselsetting over hele landet. Etter nesten tohundre år med systematisk krigføring mot naturen, er og forblir naturen den største trusselen mot arbeidsplassene våre.

Allikevel, vi er nå på stø kurs mot en tre, fire graders oppvarming, og hvis ikke det tar knekken på naturen, så mener allikevel ledende biologer at vi kan utrydde omtrent halvparten av jordas arter innen 2050 på grunn av andre ting. På et eller annet tidspunkt kommer uansett den jævla naturen til å gi seg. På et eller annet tidspunkt er vi kvitt den, og da kan vi endelig bre oss uforstyrret utover jordkloden så det skvetter arbeidsplasser til høyre og venstre.

Vil du støtte arbeidet vårt? Bli abonnent!