Orkla og Gaula. Tenk om man kunne forelske seg for første gang, bare en gang til.
For noen fluefiskere er Orkla og Gaula hverdagen, for andre er det fast tradisjon. For oss er det første gang. Jo, vi har kjørt forbi(!), men aldri fisket. Vi har sett lengtende ut av bilvinduet, sikkert sett hoppende laks også. Men vi kjørte forbi, hvert år. Jeg vet ikke hvorfor. Men i år skal vi på dobbeldate.
I månedene før avreise ringer og tekster vi fiskere som har vært der. De må kunne gi oss noen sikre kort, om det finnes slike i fluefiske etter laks. Vi ringer og tekster ikke-fiskere som kanskje kan kjenne noen som kjenner noen som har et tips vi kan bruke, men hører ikke tilbake. De forstår at vi bare er desperate fluefiskere, det er nok slik de husker oss.
Apehårene
Et par uker før vi skal reise, får jeg en telefon fra kusken, han har glemt å sende meg et stykke av den gamle kåpen av apehår. “Faen”, tenker jeg, det begynner å haste. Det er disse vi skal binde de magiske sunrayene av. De som skal g...