Storlaksminner går ikke ut på dato, og da er det jo alltid håp. Uansett hvor dårlig det er. Eller?
«To gode flyt! Fy faen, er det dette laksefisket har kommet til» - buldrer en oppgitt Alfsen. «To gode flyt» - fnyser han, tilsynelatende henvendt til taket i gapahuken. Jeg svarer med et surt grynt og ser ham rett inn i sjela med iskalde øyne. «Ett godt flyt er et godt flyt, og det har verdi i seg selv», fremholder jeg.
Samtalen finner sted i Orkla en tidlig juni-natt. Det som skulle være en fiskefestival av en uke, med brusende elv, hoppende laks og varme netter, har ikke startet helt etter planen. I fysen nordavind og med minstevannføring på elva er jeg likevel ganske tilfreds i det jeg ankommer hovedkvarteret for å avlegge rapport etter min beste fiskeøkt så langt.
(saken fortsetter)
For å lese denne saken må du abonnere på Print + digital eller Digital.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du også produksjon av viktig journalistikk om villaksen.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
