Miljøforkjempere sier at mennesker må redde arter for å redde oss selv. Sannheten er at vi kan overleve uten ville arter – Men de kan ikke overleve uten oss, og de moralske argumentene for å beskytte dem og skjønnheten de representerer, er altoverskyggende.
Jeg var nylig på en utstilling om store kattedyr. Et skilt med en vakker jaguar stilte spørsmålet: "Hvorfor skal vi bry oss om ville kattedyr"? Svaret var: "Å beskytte store kattedyr er å beskytte oss selv."
Er det virkelig sant? Påstanden innebærer at store kattedyr sliter fordi "vi" ikke vet vårt eget beste. Hva hvis det skulle vise seg at vi egentlig ikke trenger jaguarer. Har de da mistet sin eksistensberettigelse?
I tiår har naturvernere gjentatt en vaklende appell til egeninteresse: Ideen om at mennesker trenger vill natur, trenger ville dyr, trenger artene som har havnet på rødlistene. «Hvis de dør ut, vil vi følge etter», er refrenget. Problemet er at det ikke er sant.