Fluefiskemiljøet er nådeløst. Så fremt man ikke lever i sin egen ignorante boble, må man levere. Da hjelper det å ha «Knut(er)».
Det finnes enorme mengder uskrevne regler i fluefiske - og en drøss med krav. På veien til opplysthet står man i fare for å bli både sur, utålmodig, selvbevisst, klønete og forbanna.
Jeg har fiska mye alene. Prøvd og feila. I alle fall med flue. Hatt mange fine turer med venner og familie, for all del, men de fisker stort sett med sluk.
Så i stedet for at noen har gitt meg tips og korreksjoner, har jeg i lang tid innsett mine egne begrensninger. I den forbindelse skapte jeg noen leveregler (for fluefiske, siden disse i svært lite omfang kan overføres til dagliglivet):
#1:
«Ha alltid vinden i ryggen». Vind i trynet fører til knuter på fortommen. Gitt at fortommen i det hele tatt er villig til å la seg frakte mot vannet. Den vil helst opp i et tre. Noen påstar at vinden frakter med seg mat, og at man derfor må stå i den enden av vannet vinden blåser mot. Bare tull, ta med niste, det går fint.
...