Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.

En lang måned og en prat med Svein om Montana, livet og papirmagasin

Svein Røbergshagen. // Foto: Joakim Andreassen

Oppstrøms på papir

Tegn abonnement eller kjøp enkeltutgaver her.

April er en tålmodighetsprøve. Isen har gått, men det er langt mellom vak. De første døgnfluene lar vente på seg. I år føles i tillegg april ekstra lang. I alle fall for redaksjonen.

Ikke bare tråkker vi hjemme, men selv om Oppstrøms #1 er ute av trykkeriet, er det fremdeles bare på vei til distributøren vår. Der skal magasiner pakkes om og adresseres før de sendes ut til abonnenter i uke 18 og til butikker i uke 19. Det kjennes som en evighet.

For å fylle tiden med noe, tok vi derfor en prat med «anadrom fagansvarlig», bidragsyter i første nummer og en fyr som gestalter alt annet enn nevrotisk rastløshet, Svein Røbergshagen. Om saken hans i første nummer, om papirmagasiner, om skriving og litteratur, om den kommende sesongen og om fluefiskets suggestive kraft.

Og sannheten er at det hjalp.

Kan du åpne med å si noen ord om saken du har skrevet i nummer én?

Jeg har gjort noen små refleksjoner over noen fantastisk fine fotografier Ulla Westbø tok på en tur vi gjorde sammen til Montana for noen tiår siden. Jeg så bildene rett i etterkant av turen, men de har alltid ligget der som noe spesielt bra fra en veldig dyktig fotograf, og det var særdeles hyggelig å dykke inn i dem og komme ut igjen med noe bokstavelig. Så ser jeg selvfølgelig at bildene har så mye mer i seg, akkurat som stedet de er tatt, har de en språkløs magi som må knas gjennom fornemmelser. Og fluefiske er bare en liten del av det.

Outtake fra Oppstrøms #1: En yngre variant av Røbergshagen med korpulent ørret i Montana. // Foto: Ulla Westbø

Hvorfor papir? Hvorfor ikke bare Internett?

Internett et dødt medium som spiser sine barn til frokost. Det er et filterløst maktapparat som får oss til å se søppel som kvalitet og massiv informasjonstilgang som et ubetinget gode. Akkurat som kroppen evolusjonsmessig egentlig ikke er i stand til å håndtere varm mat, er ikke den menneskelige bevissthet i stand til å takle hverken selve mediet eller informasjonsstrømmen det skaper. Vi mister oss selv. Papir derimot har en stofflighet som samspiller med innholdet, styrker det, og det utelukkende på en positiv måte får oss til å gå videre uten å glemme hvor vi har vi vært. Og her vil du sikkert si at jeg har tapt, og det er helt riktig.

Hvilke fluefiskemagasiner har du hatt et forhold til opp gjennom?

Flyfisherman Magazine var en blanding av litterær kvalitet – Nick Lyons hadde en fast spalte der – og fødselshjelper til den stor fluefiskeboomen i USA fra 70-tallet og et par tiår framover. Veldig fint å følge med på. Fly Rod & Reel var mindre teknifisert og enda mer litterært. John Gierach skrev der og det var i seg selv grunn nok til å abonnere. Han kommer forresten med en ny bok nå.

American Angler var svak på det litterære, middels på det tekniske og veldig bra på fluebinding. Fly Tier var en forlengelse av American Angler, superkvalitet i fem år, og så var fornyelsen vanskelig og krybben tom. Det er tross alt fluefiske og ikke fotball vi snakker om her. Vi kan kanskje si alle disse utfylte hverandre om man leste dem med et litt kritisk blikk.

Ellers leste jeg med stor glede The American Flyfisher, magasinet til Museet for amerikansk fluefiske. Mye støv i sidene her, men kraftfulle skribenter av til dels god akademisk kvalitet. Det gis fortsatt ut, selv om det er lengre mellom godbitene. De europeiske (les engelske) magasinene har ikke hatt stor innflytelse på meg. Flugfiske i Norden var unikt, de første årgangene fortjener glass og ramme. Det nye Chasing Silver har en litt famlende identitet, med dyktige og nye skribenter og en uprofesjonell blanding av reklame og redaksjonelt stoff, men det blir spennende å følge.

Røbergshagen finner den største roen i stille skogsvann uavhengig av koronakrise. // Foto: Joakim Andreassen

Det har blitt sagt at det eneste emnet det er skrevet flere bøker om enn fluefiske, er matematikk. Hvorfor er det skrevet så mye om fluefiske?

Fluefiske har en lang historie, det har en sterk evne til å bli en pasjon, i verste fall en besettelse og det starter ut i hvert fall i litt omfang sammenfallende med boktrykkerkunsten og har røtter i en eller flere sosiale klasser hvor boklighet i seg selv var statusbefestende, og slik fortsetter det fram til utdanningsrevolusjonen i mer moderne tid.

Så sier jo sportsfiskets far, Izaak Walton, de bevingede ord: “study to be quiet” og poserer på et glassmaleri i Winchester Cathedral sittende langs elvebredden under et stort eiketre med fiskestangen ved siden av seg og en oppslått bok i hendene. Men dette blir vel en diskusjon om høna og egget. Uansett. kommer vi ikke unna at selve emnet fluefiske har så få faste holdepunkter og er så til de grader fascinerende, at det fortsatt vil innby til mange ord, om enn ikke så mange på trykk.

Hva blir høydepunktet i Røbergshagens 2020 korona-fiskesesong?

Nå er det full konsentrasjon om plan B, C og D. Avventer situasjonen, men det kan bli en gyllen mulighet til å nyte mer av ørretfiske i Norge. Hardangervidda i klassiske områder ser jeg virkelig fram til i sommer, og om det åpner seg for Finnmark og Nordland er jeg superfornøyd. Laksefiske er usikkert. Høydepunktene på plan A er i hvert fall Trøndelag og Nordland.

Er så smått i gang i nærområde på mygg og maur og venter på marginataene. Det er mange. mange høydepunkter nesten uansett hva som skjer. Hoffsbekken rett utenfor døra her i Oslo har fin vannstand nå, du står i en uberørt gryte av villmark med sivilisasjonens kaos rett over hode ditt uten å ense den. Fluefiske har en usedvanlig sterk suggestiv kraft.

Oppstrøms kommer til alle abonnenter den siste uka i april, og vi sender avgårde adresselistene til distributøren den 24. april. Vil du lese Sveins sak i verdens vakreste fluefiskemagasin*, oppfordrer vi deg til å tegne et ett- eller toårig abonnement her.

*Hva som betegnes som vakkert, er preget av total subjektivitet. Vi garanterer altså ikke for at du deler vår oppfatning, men vi både tror og håper det.

Vil du støtte arbeidet vårt? Bli abonnent!