Drikk som en fisk, fisk som en mann

For mange er alkohol en del av fluefiske. Det hører liksom sammen. For guidene i Livingston innebærer det store mengder tid på the Murray Bar.

Fiskeguider i Livingston, Montana er mer enn middels opptatt av å vedlikeholde lysene på driftboat-hengerne sine. Alle som har eid en båthenger, vet at det er en evig kamp: Elektriske komponenter montert på en metallplate som senkes ned i vann regelmessig, har en lei tendens til å bli ødelagte. Vi guider mishandler hengerne våre. Vi rygger dem ned bratte, steinete elvebredder og fillerister dem i høy fart over elendige veier. En sesong uten trøbbel med tilhengerlysene er et aldri så lite mirakel. På et gitt tidspunkt er det er alltid minst én på parkeringsplassen som prøver å finne ut hvorfor baklyset blinker.

Å eie en henger i Livingston med defekte baklys midt i fiskesesongen utgjør en vesentlig risiko, og derfor passer vi på hverandre. Etter en to timers kjøretur på vei hjem fra en dagstur til Stillwater-elva en kveld i fjor, var det nesten mørkt da jeg tok av motorveien. På vei gjennom byen fikk jeg tre tekstmeldinger før jeg rakk å parkere:

Lyset har gått!
Hengerlyset er ute.
Lyset ditt har gått, kompis!

Omtanken henger sammen med ting utenfor en guides vanlige forpliktelser. Å ha velfungerende hengerlys, er et imperativ som henger sammen med dagens endestasjon: Et stort blinkende martini-glass i neon som tiltrekker seg de tørste og solbrente som møll til en flamme. The Murrey, the Blurry eller the Slurry. Eventuelt bare: baren.

På en lang og frittflytende elv som Yellowstone, er gjerne fluevalg og taktikk mindre avgjørende enn elvestrekket du valgte å drifte. På baren får alle vite det som er verdt å vite. Informasjon og desinformasjon flyter rundt i like mengder, og planer for morgendagen unnfanges ved at man saumfarer og prøver å adskille de to kategoriene. Du vet hvor du befinner deg mellom happy hour og stengetid ved å telle hvor mange klemte lime-båter som har hopet seg opp i halvlitersglasset ditt. I og med at bartenderen ikke vasker glassene mellom drinker, markerer hver sitrusbit en ny runde. Folk har gjerne sine egne obskure bar-ritualer. Mitt er å gå over til øl etter sju lime-båter. Før vi vet ordet av det, står vi på parkeringsplassen der noen tar en siste sigg, én ser på klokka og sier, «Faen, jeg må opp om fire timer». Det stønnes. Alle må opp om fire timer.

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.