Våren 2023 ble det året da siste skitur og første fisketur skjedde på samme sted med to dagers mellomrom. Det har sine fordeler.
Våren 2023 var den seigeste vinteren i manns minne. Jeg kan slå det fast med en viss sikkerhet i kraft av å være en mann med både klare og uklare minner som strekker seg mer enn førti år tilbake. En fullverdig skitur i skogen den 20. mai, med farbar is på mindre tjern, har jeg aldri opplevd. Til å være områdene litt nord for Oslo må dette sies å være ekstraordinært.
Sesongstarten lot naturlig nok vente på seg. Jeg har ikke hatt for vane å dra på billejakt i Østfold eller fiske vårgjedde med julepynt for å stagge fiskesuget etter vinterdvalen. Det må bli isfritt i «mine» vann før jeg kjenner rykninger i kastearmen. At kalenderen skulle vise uke 21 før muligheten bød seg, var en strek i årets fiskeregning. Desto mer befriende var det når vinteren omsider måtte gi tapt for sommervarmen, og islokket forduftet i løpet av et par soldager. Når det frosne grepet mot bredden først løsner, er det fascinerende hvor fort vannet åpner seg.