Det er vanskelig å kaste langt, men en canestang har en stamtavle som kan gi enhver selvtillit.
«Avstand betyr ingenting når noen betyr alt». Uttrykket av ukjent opphav beskriver muligens mellommenneskelige relasjoner på en treffende måte. For en elvefisker på jakt etter ørret derimot, betyr avstand alt.
Skal du måle krefter med ørret, eller harr for den del, må flua presenteres der fisken står. Ofte kan det være lett å komme i posisjon, nært nok til at flua kan serveres med tilstrekkelig presisjon og presentasjon. Noen ganger har ørreten sin standplass der den er vanskelig å nå, uten å måtte ty til krevende eller lange kast. I slike tilfeller kan jeg bli stående å betrakte den vakre ørreten og vakene på avstand, som en uoppnåelig drøm eller avstandsforelskelse.
Lange kast har aldri vært min paradegren. Under fiske forsøker jeg alltid å komme så nær som mulig. Ørretjakt handler for meg om nettopp det. Kommer jeg nær, blir også muligheten til å få ørreten større, siden både presisjon og god presentasjon blir lettere med redusert avstand. Likevel er jeg fascinert av lange kast, og dem som behersker det. En fascinasjon jeg neppe er alene om. Helt siden menneskeslektens spede begynnelse, har individer som kan kaste noe lenger enn andre blitt sett opp til. Det væ...
FOR Å LESE DENNE SAKEN MÅ DU ABONNERE PÅ OPSTRMS+.
Du kan prøve i ÉN MÅNED for 5 KRONER.
OPSTRMS+ koster bare 49 kroner måneden. Eller så kan du støtte opp om uavhengig journalistikk og kjøpe pakken som også inkluderer Skandinavias fineste papirmagasin. Du velger.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
PS: Digitalabonnementet vårt koster mindre enn en litt fancy kopp kaffe i måneden, og gir deg tilgang til alle nye saker og et rikholdig arkiv om fluefiske og fluefiskekultur.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
