Å passere middagshøyden

Napoleonskake og baetis. // Foto: Joakim Andreassen
Silkemyk vaniljekrem, to lag knasende butterdeig og Dry Shake // Foto: Joakim Andreassen

Tiden er en nådeløs elv. Dalende fiske-iver, økt interesse for været og fluebinding som erstattes med nettshopping. Hvordan skal man egentlig eldes som fluefisker?

Jeg er født tidlig på 80-tallet. Litt kjapp hoderegning forteller meg at jeg nærmer meg en bursdag mange frykter. Den har til og med fått en egen krise oppkalt etter seg. Er det denne jeg kjenner på, nå som eksistensielle spørsmål dukker opp i hodet mitt?

Jeg føler meg ung, men noen tegn er vanskelig å overse. Grått skjegg og sterke briller har kommet for å bli. Humorreferanser som Monty Python og Lille lørdag. The fish slapping dance og «Evinrude og Johnson e den samme motoren!». Jeg blir provosert av elsykler i skog og hei og kaller dem motorsyklister. Og jeg skal faen ikke ha no felleski! Da debatten om Super League raste, ristet jeg bare på hodet og mumlet i skjegget «det er penga som rår». Jeg skrudde av fotball og koste meg med VM-finalen i snooker. Best av 35 omganger. Hurtigruta-minutt for minutt er reine «Speed 2» i forhold. («Speed 2» er en ganske ny film. Nei. Vent. Faen.)

(saken fortsetter)

For å lese denne saken må du abonnere på «Print + digital» eller «Digital».

Det billigste abonnementet vårt koster det samme som en kaffekopp i måneden, og som abonnent støtter du viktig journalistikk om villaksen.

Gå hit for å se ulike alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.