Alle lengter hjem innimellom. Men noen ganger kan veien være lang og kronglete. Noen ganger tar det nitten år.
Jeg ble født i Stavanger på det som mest sannsynlig var en regntung dag i 1982. For en tenåring fremstod Stavanger som en mellomstor gryte, med en kjip blanding av kulturforvirring og stormannsgalskap i kjølvannet av skyhøye oljelønninger. Tusenbrødre i forblåste Rogalands-vann med saueekskrementer langs bredden. Stavanger var kilde til så mye tenåringshormonell disharmoni og i-landspreget selvmedlidenhet, at jeg ofte fant meg selv syklende til sentralstasjonen bare for å bivåne at 22:47-nattoget til Oslo rullet ut fra perrongen. Selve symbolet på «et annet sted», større og med andre muligheter. 55 mil borte fra oljebyens trykkende fremmedfølelse.
Det var forløsende å endelig flytte til Oslo, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at heller ikke dette var riktig. Mindre «oljå», men mer mennesker, bråk og biler. Luftforurensing, stappfulle t-baner og lommetyver i Torggata. De ville ørretene jeg trodde jeg fisket på i Nordmarka, viste seg å være settefisk. Attraksjoner i en grønn fornøyelsespark der russ praktisk talt hadde sex med hverandre i bakslengen min.
Jeg begynte å lure på hva jeg egentlig hadde rømt fra. Kanskje bitterheten hang sammen med noe annet e...
FOR Å LESE DENNE SAKEN MÅ DU ABONNERE PÅ OPSTRMS+.
Du kan prøve i ÉN MÅNED for 5 KRONER.
OPSTRMS+ koster bare 49 kroner måneden. Eller så kan du støtte opp om uavhengig journalistikk og kjøpe pakken som også inkluderer Skandinavias fineste papirmagasin. Du velger.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
PS: Digitalabonnementet vårt koster mindre enn en litt fancy kopp kaffe i måneden, og gir deg tilgang til alle nye saker og et rikholdig arkiv om fluefiske og fluefiskekultur.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
