Vår, tralala vår. // Foto: Jørgen Platou Willumsen

Vinteren er tung. Våren er en lettelse.

I januar vet man at fluefiske er meningsløst. Det er moro, men til syvende og sist har det ingen tyngde. Så kommer våren.

Når vinteren kommer, blir jeg ofte overveldet av et slags vemod. Sesongen har aldri levd opp til forventningene, og når jeg blar gjennom bilder av fiskene jeg fått, forteller de meg ingenting. Selv ikke de største. Er dette alt? Noen mobilbilder av ørreter over snittet?

En mørk desemberkveld kan det bli så ille at et redselsfullt spørsmål melder seg, et spørsmål jeg prøver å glemme før jeg rekker å svare på det. Er ikke fluefiske egentlig litt meningsløst?

I begynnelsen av januar, når jula er over, har jeg slått meg til ro med en sannhet: Fluefiske er ikke nok. Det er moro, men til syvende og sist har det ingen tyngde. Ikke egentlig. Ikke sammenliknet med familie, gode bøker eller vennskap.

Svalene over grillfesten

Vemodet slipper i mars engang, gjerne på en av de første sjøørretturene til kysten, når sel jager småfisk i vann som ser ut som kvikksølv, rett før sola står opp. Jeg er alene og tenker på alle de som er i Hemsedal eller på Hafjell. Eller på Mallorca. Vet de i det hele tatt at dette eksisterer? At kysten som er tettpa...

For å lese denne saken må du abonnere på OPSTRMS+.

Du kan prøve i ÉN MÅNED for 5 KRONER.

OPSTRMS+ koster bare 49 kroner måneden. Eller så kan du støtte opp om uavhengig journalistikk og kjøpe pakken som også inkluderer Skandinavias fineste papirmagasin. Du velger.

Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.

PS: Digitalabonnementet vårt koster mindre enn en litt fancy kopp kaffe i måneden, og gir deg tilgang til alle nye saker og et rikholdig arkiv om fluefiske og fluefiskekultur.

Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.

Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.

nb_NONO