Denne nettsiden benytter cookies. Les mer ved å trykke på denne meldingen. Ved å trykke på krysset til høyre godtar du bruk av cookies.

Verdens siste frie elver

Sjelden vare. // Foto: Joakim Andreassen

Hvor mange av verdens elver renner egentlig fritt? Det har ingen visst før nå. Sammen med forskere fra McGill University har WWF for første gang kartlagt hvor mange elver i verden som renner uhindret.

Frie elver er elver som fremdeles flyter uten å bli avbrutt av menneskeskapte hindringer som demninger, kraftverk, veier og annen bebyggelse. Vann og sedimenter kan flyte uhindret mot havet, migrerende fisk kan svømme oppstrøms og nedstrøms uten problemer og elva kan svelle og trekke seg sammen organisk. Disse elvene er ville i ordets egentlige forstand: Noe som ikke er underlagt menneskelig vilje, men frie og egenrådige. Frie elver er ferskvannsekvivalentene til villmark. De er viktige habitater for et utall dyrearter og livsviktige for mennesker og natur over hele verden. Og de blir stadig sjeldnere.

Nå er den første globale kartleggingen av frie elver foretatt av forskere ved McGill University i Montreal i samarbeid med WWF. Studien kommer i kjølvannet av at ferskvannsøkosystemer har vist seg å være en hotspot for populasjons- og artsutryddelse. Kartleggingen har pågått i mer enn et tiår. En enorm datainnsamling og opprettelse av digitale kart over millioner av elver, vann og reservoarer var nødvendig for å studere effekten av menneskelig inngripen.

Studien viser at bare én tredjedel av verdens 246 lengste elver fremdeles flyter uhindret. De fleste av dem ligger i avsidesliggende områder der elver ikke lar seg utnytte økonomisk (som i Arktis), i mindre utviklede områder (som i Kongo), eller steder der politiske forhold gjør det vanskelig å bygge vannkraft (Myanmar).

Verdens siste frie elver. // Illustrasjon: WWF/McGill University

Hvordan står det til i Norge?

Oppstrøms tok en prat med Jon Bjartnes, seniorrådgiver i WWF, om hvordan det står til med norske vassdrag.

– Finnes det lenger frie elver i Norge?

– 70 prosent av potensialet for vannkraft er i dag bygd ut, det vil si at en stor del av de største vassdragene våre og de høyeste fossene våre er bygd ut til vannkraft. I tillegg er det svært mange elver og bekker som er rettet ut og lagt i rør og kulverter, særlig i byer, tettsteder og jordbruksområder. En god del norske elver er likevel vernet gjennom verneplanene for vassdrag. Ofte har vernet kommet etter lang innsats fra naturvernere. Lomsdalselva i Nordland og sist nå Øystese i Hordaland er et par eksempler på elver som er vernet fra fjell til fjord. Mange opplever de frie elvene som en truet verdi. Sammen med Norsk Friluftsliv gjennomførte vi i WWF kampanjen #Verdtåbevare, der vi ba folk fortelle om naturopplevelser de er redde for å miste. En jury gikk gjennom forslagene og beskrev ti truede naturopplevelser. Siden ba vi folk stemme over opplevelsene på lista. Resultatet ble den aller første Rødlista for naturopplevelser. I avstemningen ble fritt rennende vann kåret til nummer tre av opplevelsesverdiene på lista.

17 prosent av elvestrekningene og over 30 prosent av innsjøarealene kan ha fått endret sin økologiske tilstand vesentlig på grunn av kraftregulering.

Jon Bjartnes, seniorrådgiver i WWF

– I hvilken grad har regulering av vassdrag skadet norsk biomangfold?

– Det er stor forskjell på kraftutbygginger. Noen har tørrlagt hele elvestrekninger eller oversvømt store arealer i form av vannlagring i magasiner, andre innebærer endret vannføring men uten like drastiske virkninger. Mange arter tar skade når elver blir helt eller delvis tørrlagt. Det gjelder selvsagt fisk og dyr som elvemusling, krepsdyr og vannlevende insekter. Langs bredden kan regulering blant annet gå ut over moser og lav som er avhengig av fossesprøyt. Den offisielle oppsummeringen er at vel 17 prosent av elvestrekningene og over 30 prosent av innsjøarealene kan ha fått endret sin økologiske tilstand vesentlig på grunn av kraftregulering.

Videre er elveører, flommarkskog og andre flommarkmiljøer, åpne fosseenger og fossesprøytskog, fuktige bekkekløfter, deltaer og spesielle elementer som vasstrukken død ved alle naturtyper som lokalt har forsvunnet eller er truet på grunn av vassdragsreguleringer. Som en av konsekvensene av dette er svært mange arter med tilknytning til innsjøer, elver og bekker, våtmarker, og flomsonen oppført på rødlista som truet eller nært truet. Arter som elvemusling, elvesandjeger, edelkreps og ål er alle truet som en følge av vassdragsreguleringer. Spesielle og unike varianter av atlantisk laks, som bleka og namsblank hører også til under  her. I rødlistevurderingen for 2018 er elver og bekker nå vurdert som nær truet. 

Studien er publisert i Nature og kan leses her. Et høyoppløselig kart med oversikt over verdens elvesystemer kan lastes ned her.

Flere historier
"The Longest Silence" av Thomas McGuane. // Foto: Joakim Andreassen
Boken alle fluefiskere burde lese