Regjeringens handlingsplan mot villaks er bare konkret der tiltakene ikke kommer i konflikt med næringen som egentlig truer villaksen. Men den oppnår kanskje allikevel det den prøver å oppnå: Å få folk til å tro at vi redder villaksen.
Bare noen dager før høstens valg la Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fram en tiltaksplan for villaksen. Det hørtes bra ut. «Handlingsplanen inneheld tiltak mot mellom anna lakselus, rømd oppdrettsfisk, Gyro, vasskraftregulering, forsuring, overutnytting og framande fiskeartar slik som pukkellaks» sa Rotevatn på pressekonferansen. «Villaksen kan no bli raudlista i Noreg for første gong. Det er heilt klart at det trengst konkrete tiltak for å snu denne utviklinga».
Da jeg leste planen, var det bare et problem. For de to største truslene mot villaksen, lus og rømming, var de konkrete tiltakene alt annet enn konkrete.
Lakselus
Tiltaksplanen drøftet luseproblematikk i forbindelse med tetthet av oppdrettsanlegg i fjordene. Her ville regjeringen «legge til rette for teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruksn...