Veien til helvete er brolagt med ambisiøse tiltaksplaner

Regjeringen er konkrete så lenge de ikke må gå i konflikt med disse. // Foto: Joakim Andreassen

Regjeringens handlingsplan mot villaks er bare konkret der tiltakene ikke kommer i konflikt med næringen som egentlig truer villaksen. Men den oppnår kanskje allikevel det den prøver å oppnå: Å få folk til å tro at vi redder villaksen.

Bare noen dager før høstens valg la Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fram en tiltaksplan for villaksen. Det hørtes bra ut. «Handlingsplanen inneheld tiltak mot mellom anna lakselus, rømd oppdrettsfisk, Gyro, vasskraftregulering, forsuring, overutnytting og framande fiskeartar slik som pukkellaks» sa Rotevatn på pressekonferansen. «Villaksen kan no bli raudlista i Noreg for første gong. Det er heilt klart at det trengst konkrete tiltak for å snu denne utviklinga». 

Da jeg leste planen, var det bare et problem. For de to største truslene mot villaksen, lus og rømming, var de konkrete tiltakene alt annet enn konkrete. 

Lakselus

Tiltaksplanen drøftet luseproblematikk i forbindelse med tetthet av oppdrettsanlegg i fjordene. Her ville regjeringen «legge til rette for teknologiutvikling som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruksnæringen». og «vurdere tiltak for å bedre lokalitetsstrukturen med tanke på partikkelspredning». Med andre ord: Et vagt løfte om å «legge til rette for teknologiutvikling» på et område der man har prøvd å utvikle teknologi i en årrekke (kjemikalier, lus, leppefisk, varmt vann osv.) og å «vurdere» om noe skal gjøres med tettheten. 

Videre ville regjeringen «øke kunnskapen» om utvandringstider i tid og rom. Det stod ikke noe om hvordan denne kunnskapen skal løse luseproblematikken. Heller ikke noe om hvilke krav som skal stilles til bransjen dersom man vet nøyaktig når trafikken inn og ut av fjordene pågår. 

Regjeringen ville også «revidere lakselusregelverket», men la til at behovet for å endre lusegrensene måtte «vurderes». 

Det siste, og kanskje mest oppsiktsvekkende tiltaket mot lakselus, var å greie ut et eventuelt krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg fra 2030. Tiltaket stjal de fleste overskriftene, men bare noen timer etter pressekonferansen, var det største regjeringspartiet tilsynelatende allerede ferdig med utgreiinga.

Til NRK sa nemlig stortingsrepresentant for det største regjeringspartiet, Ove Trellevik, at det ville være «uaktuelt å si ja til lukkede anlegg». Da så.

Rømt oppdrettslaks

Handlingsplan uten noen særlige handlinger

Tiltakene mot rømt oppdrettslaks om mulig enda vagere. Regjeringen var konkrete på symptomlindring (å heve omfanget av utfiskingstiltak ved rømminger), men tiltak for å forhindre rømminger var fraværende.

De ville bestille kunnskapshenting om metoder for å spore og merke oppdrettslaks, og nevnte ikke at metoder for å spore og merke oppdrettslaks allerede eksisterer. Dessuten ville de bestille kunnskapsinnhenting om metoder for å hindre at rømt oppdrettslaks gyter, og nevnte ikke at metoder for å hindre at rømt oppdrettslaks gyter også eksisterer. Til slutt ville de «vurdere» krav for å hindre, oppdage og avgrense rømming.

Det eneste helt konkrete tiltaket som kom fram da Regjeringen la fram tiltaksplanen, var at de ville bevilge et beløp marginalt større enn det Kurt Nilssen mottok for å holde julekonserter under koronapandemien, til flyteristfeller som skal fange opp pukkellaks i femten elver i Øst-Finnmark.

Du kan spørre deg selv hvor tilfeldig det er at det eneste konkrete tiltaket ikke kommer i konflikt med næringen som står for de største truslene. 

Veien til helvete er brolagt med tiltaksplaner

Allikevel er det grunn til å tro at det aller største problemet ved regjeringens tiltaksplan, ikke var at den bare inneholdt kunnskapsinnhentinger, vurderinger og vage løfter om å legge til rette for teknologiutvikling. Det største problemet er knyttet til hvilken effekt slike planer har.

Norge er gode på planer. Og vi er gode på å sette mål. Problemet er at planene ikke følges. Målene nås ikke. Norge har forpliktet seg til klimamål siden 90-tallet, og med unntak av den altfor lite ambisiøse kyotoprotokollen, har vi ikke etterlevd noen av dem. Og det er ikke bare klimamål som blir brutt.

I 2016 bestemte vi at 10 prosent av skog skulle vernes innen 2020. I januar 2021 var 5,1 prosent vernet. Gjennom Aichi-målene forpliktet Norge seg til å etablere 10 prosent marint vern innen 2020. Så langt har vi vernet 3 prosent innenfor territorialfarvannet, og bare 0,13 % av alle havområdene våre. Vi nådde heller aldri de andre 19 Aichi-delmålene.

Men hver gang vi setter oss mål, feires det. Planene hylles. Da vi signerte Paris-avtalen sprettet daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft champagnen. Erna Solberg kalte avtalen «historisk» og mente den var «et vendepunkt». I dag kommer det stadig flere rapporter som viser at Norge ikke er i nærheten av å etterleve den. Men det gjør ikke så mye. Det Paris-avtalen gjorde, var å overbevise folk om at Solberg-regjeringen var på ballen, når de i realiteten ikke engang var på banen. 

Det som egentlig truer villaksen

Også Rotevatn fikk overskriftene sine. «Villaksen kan dø ut – slik skal den reddes», skrev NRK. Og dermed satt NRKs lesere igjen med inntrykket av at laksen skal reddes. Men det er ingenting i regjeringens tiltaksplan som tyder på det. Og det er ingenting som tyder på at noen av regjeringene, heller ikke den nye, er villige til å konfrontere det som egentlig truer villaksen: Oppdrettsnæringen. Og så lenge ingen er villige til å gjøre det, går villaksen neppe lysere tider i møte.  

***

Denne saken er en del av høstens nettsatsing. Grundig journalistikk om villaksen er viktigere enn noen sinne. Vil du støtte arbeidet vårt, kan du tegne abonnement her.


Oppstrøms baserer i dag driften på å ha noe stoff bak betalingsmur, og i hovedsak handler dette om saker som er er tidkrevende å lage. All journalistikk, inkludert saken du akkurat har lest, krever likevel ressurser. Og uten hjelp fra våre lesere, er enkelt og greit ikke det vi driver med bærekraftig.

Ønsker du å støtte arbeidet vårt kan du enten kjøpe et abonnementet som passer for deg her eller vippse oss et valgfritt beløp. Alle bidrag over 1000,- premieres med at vi sender deg en gave i posten.

Bruk QR-koden eller søk oss opp/bruk Vipps-nummer #718176 i appen.