En seriøs fluefisker bruker høsten på å synes synd på seg selv.
November er en måned uten mening i en årstid helt uten mening. Det er ganske lenge siden jeg fisket på vak sist, men det er dobbelt så lenge til jeg skal det igjen. Det finnes selvsagt en og annen avviker som fisker sjøørret, karpe, bekkerøye og alt mulig rart i november. Men ikke jeg. Jeg furter. Jeg låser meg inne i humpykammeret og lager humpyer og hører på Boatmans Call av Nick Cave. Av og til binder jeg humpy i feil farge bare for at det skal være ekstra jævlig. Men aldri, ALDRI, men andre vingematerialer enn hjort. En seriøs fluefisker bruker nemlig høsten på å synes synd på seg selv.
På retail-terapi.
På dyster musikk.
På mimring.
På å være dust i kommentarfelt på diverse sosiale nettverk
En typisk novemberdag. Stupmørk morgen, alt er et uoversiktlig virvar av mangel på rutine og rikelig med motstand. Det hele kulminerer med å få en motvillig sjuåring inn i en parkdress. Det er like lett som å få en ilder inn i en sykkelslange. Sjuåringen må, i likhet med ilderen, til slutt gi tapt og skriker seg svett i parkdressen hele veien til skolen.
For å lese denne saken må du abonnere.
Du kan prøve GRATIS i 30 DAGER.
Gå hit for å se samtlige alternativer, eller logg inn her hvis du allerede er abonnent.
Det billigste abonnementet vårt koster mindre enn en kaffekopp i måneden, og gir deg tilgang til alle nye saker og et rikholdig arkiv om fluefiske og fluefiskekultur. I tillegg er du med på å bygge Norges eneste fluefiskemagasin.
Har du ikke konto fra før? Lag en konto helt gratis her.
Ved å bruke 1-trinns-registrering eller ved å opprette en konto, samtykker du til Oppstrøms AS sin personvernerklæring.
